Jepp, det var teaseren, før vi begynner med et lite påskesammendrag.
Meg og Belkinien pakket påskemotivasjon og skiklær for familiepåske i Sunnfjord, mens flinke Mr Pafrika malte gulv i heimen. Jeg er svært begeistret for Mr Pafrika akkurat nå, for når vi kom hjem i går viste det seg at han hadde malt ett gulv mer enn planlagt! Malingsveien er tydeligvis en meget farbar vei til Pafrikas hjerte, og nå er jeg rent soft og forelsket her jeg sitter. Vel, iallefall grådig fornøyd. Må nok tvinge på dere et før og etter bilde:
En gang hvite tregulv, med tiden degenerert til noe som ikke engang kan passere som shabby chic. Heller shabby shit. Disse ble malt i 2004, og 7 år kan bokstavlig talt sette sine spor. For ikke å snakke om stier.
Men nå! Ah, hvilken hvitmalt fryd og glede! Vi er klar for 7 nye år, minst. Hurra for Mr Pafrika som tok tak i elendigheten!
Dette kom altså meg og Belkinien hjem til, i tillegg til nymalt kjøkkengulv. Ikke rart jeg flesker til med lasagne og nybakt olivenbrød til middag i dag, mens mr Pafrika får sitte gledesstrålende og virkeløs foran Top Gear (ok, etter han hadde lagd lasagnen. Men jeg har bakt brødene, og det er helt sant). Mens han har kost seg i lett oljemalingsrus, er dette noe av det meg og Belkinien har bedrevet i mellomtiden:
Spilt badmington med onkelhunden, siden vår egen ikke er i nærheten av å gidde denslags. Eventuelt er litt smartere.
...blant annet. Alt dette har vært vel og bra, og godt egnet til å få frem hverdagslykken. Men i dag våger jeg meg på å dele en enda større lykke. Denne lykken:
En svært etterlengtet liten jente og lillesøster, som vi gleder oss til å bli kjent med om en tre måneders tid. Takknemmelige, heldige og lykkelige oss!
♥
Fine dager med sukker på!