torsdag 25. august 2011

Lillesøster

Endelig kom du!




Mandag formiddag 8 august ble en etterlengtet liten jente født! Det var en lang natt gitt, og Pafrika er flere ganger blitt fortalt at all smerten er glemt med en gang barnet er født. Det er den slett ikke. Men at det er verdt det, det er jo en helt annen sak.



Belkinien og... Lille Kantarell, kanskje? Hun var nemlig ganske orange i starten, lille knøttet vårt.


Belkinien er stolt og glad storesøster, og en uvurderlig hjelp i hverdagen.
Flinke storejenten min!



Her mollkoser vi oss, hele jentegjengen. Tenk, vi er blitt en liten gjeng!



Det er ingen selvfølge, verken det å bli gravid, eller å fullføre et svangerskap. Jeg er derfor så utrolig takknemlig og glad for at vi har fått til dette. Endelig er hun her!




fredag 5. august 2011

Heklemaraton

I det siste har det blitt mye tid til hekling. Ferien er stort sett tilbragt hjemme og på diverse hytter i området, og ulike sofaer har vært mitt faste tilholdssted mellom bilturene til og fra disse hyttene. På sofaer kan man lese, spise, se film og serier... kun fantasien setter grenser! Og så kan man altså hekle, og jeg har virkelig strammet meg opp og gjort ferdig ikke mindre enn et stort og et litt mindre stort hekleprosjekt.

Det lille hekleprosjekter er hekling av vimpler. Selvsagt. Før eller siden kommer nok alle bloggere som besitter en heklenål eller flere over behovet for å hekle seg en vimpelrekke. Dette behovet meldte seg med full kraft hos meg for noen uker siden, og siden jeg da var midt inni plikthekling av babyteppe, virket det som en strålende ide å starte et nytt prosjekt.

Vimpelhekling viste seg imidlertid å være ganske komplisert, iallefall for en relativt nyslått hekler. Oppskrifter ble googlet i stor stil, og til tross for at de ble fulgt med slavisk nøyaktighet, ble resultatene totat ubrukelige, og ikke i nærheten av bildene som illustrerte oppskriftene. Det skulle ikke være mulig, men det er det altså. Til slutt kom jeg over en oppskrift på trekantede bestemorsruter, og siden bestemorsruter er det eneste jeg strengt tatt kan hekle, gjorde jeg et siste forsøk.



Bestemorsvimpler!


Slett ikke verst, i all ubeskjedenhet! Disse ble jo også helt ulik bildene fra oppskriften selvsagt, men de er i det minste trekantet, og kan henges på en snor. Rundt kanten heklet jeg hvite fastmasker, og de er heklet sammen på en snor bestående av luftmasker og festet med fastmasker. Ska sei! Dette er nok det mest avanserte jeg noengang har heklet, hvilket kanskje sier litt om heklenivået mitt.



Den hvite kanten rundt har jeg altså kommet på helt av meg selv. Bare nevner det.



Her henger de og flotter seg over babysengen. Kanskje babyen får lyst å komme ut etterhvert også, i dag er det tross alt termin og D-dag og alltingen.



Lokke, lokke, lokke. Komme ut å se på disse fine her, hm? Hadde ikke det vært noe, lille bebis?


Det store hekleprosjektet begynte med at jeg satt og sløvet på et jobbkurs, og så at damen ved siden av meg heklet noe som så ut som en stor bestemorsrute. Det var veldig fint, og jeg tenkte at dette må jo være en genial måte å hekle et teppe på - rett og slett bare en eneste kjempestor bestemorsrute? Klok av skade valgte jeg ensfarget garn, fordi det å feste tråder ofte viser seg å være en effektiv og permanent stopper for alle typer håndarbeidsprosjekter.

Vel. Min forestilling om at hekletøy vokser mye fortere enn strikketøy har fått seg en kraftig knekk. I begynnelsen går det radig unna, men så har veksten en lei tendens til å stagnere kraftig. Det kan ha en viss sammenheng med økende hekle-leihet, jeg vet ikke. Uansett, dette har tatt tid og atter tid, men omsider er det søren meg sluttført dette også!



Ferdig, ferdig, ferdig! Gu' kor deilig!


Jeg hadde lyst å hekle en bord eller kant rundt, men etter atter en gang å ha googlet diverse totalt uforståelige oppskrifter, fant jeg ut at noen rader med fastmasker gjorde susen det også. I tillegg var det utrolig gøy å gå fra å hekle stavmasker til å hekle fastmasker, så de fire siste rundene var rene fryden. Da er man lei av å hekle, da.



Close-up, fastmasker og stavmasker i skjønn forening.



Ok, siste bildet. Hjørnene ble av varierende kvalitet, merkelig nok velger jeg å avbilde et av de verste. Uansett, jeg har heklet et helt babyteppe - og det er ferdig! Skal mer til enn noen uheldige hjørner for dempe den tilfredstillelsen!


Vel, det var vel egentlig det! Jeg er rett og slett skamløst fornøyd med å ha påbegynt og sluttført ikke mindre enn to håndarbeidsprosjekter på ikke alt for lang tid. Når jeg i tillegg kan fortelle at jeg har sydd et kjempestort (etter min målestokk) lappeteppepledd, blir det nesten rent for mye, så det tar jeg og skryter av en annen gang.

Det neste jeg godt kunne tenke meg å få helt ferdigstilt, er babyen. Hittil i dag har termindatoen ikke vist seg å innha noen magisk babyfremkallende egenskaper overhodet, selv om jeg, inspirert av siste Harry Potter film, har prøvd meg på en accio, baby. Foreløbig uten effekt...


Til resten av dere vil jeg bare slenge ut et optimistisk accio, sommervær! Kan umulig skade.