Men i dag er jeg nok litt negativ. Hekletrøbbel er irriterende greier, selv om det hele startet med noe så koselig som besøk av Namaste i fjor høst. På en eneste kveld lærte nemlig Namaste meg å hekle tøfler. Trodde jeg. I ettertid betviler jeg hvor mye innlæring som fant sted, og vektlegger heller Namastes tette oppfølging, kombinert med en ukjent mengde rødvin. Resultatet ble imidlertid upåklagelig, en snaisen tøffel i utmerket utførelse. Rett før Namaste dro om søndagen, skrev jeg i all hast ned oppskriften, med håp om å enkelt og greit kunne smelle sammen tøffel nr to på egenhånd.
Her er oppskriften.
Hm?Eller skal vi heller kalle den "oppskriften"? For denne skjønte jeg lite av, da jeg gledesstrålende fant den igjen for noen uker siden. Leste ikke så nøye på den da, men viste den stolt frem til Eple litt siden, og annonserte at nå var vi klare for masseproduksjon her. Nuvel. Ved nærmere ettersyn består den av setninger som "1 og 1 i hver så langt som nødvenidg. Bretter, teller fem, skjøten under, (tegning av 6 sirkler) og rundt til andre siden"
To par totalt uforstående par øyne møttes, og jeg skrinla umiddelbart tanken om tøffel nr to. Men, tenkte jeg etterhvert, det må jo være mulig å resonnere seg frem til resten av tøffelen, hvis man bare titter grundig nok på tøffel nr 1.
Tja. Jeg tenker vi lar bildene tale for seg.Her er tøffel 1. Legg merke til den jevne kanten på siden.
Jevnt og fint. Rødvinsflekkene er på andre siden.Tøffel 2. Legg merke til den ujevne kanten på siden. Som i tillegg er blitt langt lavere enn på tøffel 1. Andre siden er enda verre.
Burde tatt bilde av andre siden, denne er jo eksemplarisk i forhold. Mulig det er rødvinsflekker der også, denne tøffelen har imidlertid større problemer enn et par rødvinsflekker.Men jeg nekter å gi meg. Det ville være å gi ettter for hånlatteren jeg hører fra Tøffel 1 hver gang jeg passerer heklekurven. Tøffel 1 føler seg nemlig sikker på å ikke bli tråkket på, all den tid tøffel to ikke er gangbar, bokstavlig talt. Men det skal tøfffel 1 bli blå for.
Derfor tenker jeg å bare hekle igjen bulkene på siden på tøffel to, slik at den blir litt jevnere, og kanskje litt høyere. Og dermed sitter på foten. Så langt er jeg ikke kommet ennnå, for dette krever en motivasjonsmengde jeg foreløbig ikke besitter. Men planen er lagt, og tøffel 1 skal ikke føle seg for trygg. Og frykt ikke, kjære lesere - jeg skal holde dere orientert, hehe.Vil likevel tilføye at oppklarende hekleinnspill mottas med takk. Det jeg lurer mest på, er hvordan få til en jevn kant. Og fin uke til alle der ute, ekstra fin til alle som har sendt så koselige beibihilsener! Tusen takk, dere er så greie!
