Pepperkakepyntings

Det er kanskje litt sent å skrive om pepperkaker nå, siden de fleste sikkert har bakt og pyntet hele landsbyer. Men siden Pafrika kom litt sent i gang med advendtstiden, er jeg nettopp i boks med pepperkakene, haha. Forrige helg hadde vi pepperkakepyntings, en juletradisjon vi har hatt siden Belkinien var liten. De første årene mekket jeg pepperkakehus til alle gjestene, slik at de kunne dra fra hele pynteseansen med sitt eget pepperkakehus. Tenk det! Men så grei er jeg ikke lenger. Det var dessuten litt demotiverende at husene begynte å sige allerede i det gjestene var på vei ut døren. Noe av årsaken kan være enorme mengder glasur, nonstop og seigmenner, men det skal vel egentlig pepperkakehus tåle? Kanskje husene fikk uopprettelige fuktskader i dampen fra julegløggen? Ikke vet jeg, men det eneste som ikke seg, var skjøtene jeg med livet som innsats hadde festet med flytende sukker. Som er varmt, helsikens varmt.

Nuja. Denne servicen viste seg etter noen år å være alt for tidkrevende, en risikosport og ikke minst meget bannskapsfremkallende. Kor e julestemningen då?!
Dette skjedde naturlig nok ikke uten protester, særlig fra noen av gjestene. Som kompensasjon lager jeg isteden mange halvstore pepperkakehjerter, og i år spantet jeg til og med på silkebånd til oppheng. Ska sei!

Klar til pyntings!

La meg legge til at jeg hadde maaange flere hjerter enn det som fremkommer her.

Jeg prøvde en ny vri på glasueren i år, inspirert av en oppskrift inne hos Den Gode Feen. Jeg anskaffet meg til og med en hel boks med kremortartari, eller kaliumhydrogentartrat, som det også heter. Sjekket for sikkerhets skyld at det er spiselig. Glasuren ble slett ikke verst, kritthvit og stivnet ganske raskt. Jeg copycat'et enda litt mer fra Feen når jeg pyntet stasen:

Ikke fullt så dreven som Den Gode Feen på dekoreringsfronten, men det duger.

Jeg dekorerer (forsøksvis, iallefall) med estetikken for øyet, mens de yngre deltagerne er mer opptatt av energitettheten i det ferdige produktet:

Denne får deg glatt over Hardangervidda

Disse kan mette en gjennomsnittsfamilie frem til nyttår

Så pepperkaker, check. I kveld har jeg tenkt å bake risboller, til nabojuleverksted i morgen. Å, jeg digger julegreier! Skjønt bake og bake, det er vel mer å smelte, røre sammen og ferdig. Baking etter min smak! Før det må jeg imidlertid hjelpe Belkinien å rydde på rommet, skal jeg dømme etter de demonstrativt sukkende lydene og slepende skrittene fra etasjen over.

Fin helg der ute!

Friheten smaker!

Ja, det gjør den jammen!
De siste ukene har Pafrika hatt bloggepause, grunnet flere presserende aktiviteter. Den mest fremtredende var ulidelig lang og kjedelig eksamenslesing. I eksamenstiden (og ellers også, igrunnen) har timen mellom 18 og 19 vært en time jeg virkelig har satt frem til. Virkelig! Da har jeg tatt turen til Stars Hollow og hengt med Lorelai og Rory, og glemt alt jeg har lest den dagen. Men som kom første desember gitt, og med den julebarne-TV. Forbanna Månetoppen, har jeg hvest stille for meg selv.
Men så, en dag snublet jeg over fantastisk kunnskap - Gilmore Girls sendes i reprise hver dag kl 11.10! Jippiiiii! Et lite øyeblikk bekymret det meg pittelitt at jeg følte denne ekte, genuine gleden over en TV-opplevelse. Burde ikke slike følelser vært knyttet til ting som turer i skog og mark med mann og barn med snø i øyenvippene og glitrende øyne, påfulgt av varm kakaokos og stearinlys?
Næh.

Nuvel, nok om det. Jeg har forsømt Blogglandia i det siste, det er helt klart. Jeg gikk for eksempel glipp av den meget bloggbare advendtstid-starten. Men nå har jeg nå faktisk en heklet kalender til Belkinien, og den må selvsagt blogges, selv om vi allerede skriver luke 12:

Julekalender, julestol med selvsydd julepute i! Å, nå føler jeg meg som en ekte interiørblogger her.

Er nok bare puten jeg har mekket selv. Ikke en gang gulvet har jeg malt. Men stolen har jeg sittet mye i.

Meg og Belkinien har ellers kost oss med litt julepynting innimellom alle pliktene. Jeg har mest julestemning før jul, og mener den må gripes og skvises til den skriker. Ikke noe julepietisme før jul i denne heimen, med nekting av pinnekjøttspising og ikke juletre før lillejulaften. Da er jo julen nesten over!

Juletreet må vi av dryssemessige årsaker fortsatt vente litt med, men disse englene er allerede kommet opp. De kuppet jeg på Fretex for lenge siden, grådig fine er de!

Fin førjulstid til dere alle!

I morgen har jeg planer om en storstilt bloggerunde. Gledar meg!