Skjønt, det er vel riktige å si at irritasjon/glede statusen meldte seg selv. Symptomatisk for en travel Pafrika er nemlig irritasjon. Og for å si det sånn, det er meget travle dager her i huset.
Hm, tenker kanskje den observante leser. Hvorfor i all verden sitter hun og knoter på bloggen, hvis hun har det så forbannet travelt??
Godt spørsmål, det er nemlig akkurat det jeg spør meg selv om også. Hvorfor? Igjen kan jeg referere til Eple, som klarte å skrive misnøyen av seg på søndag. Vel, gjør dere klart for et langt innlegg...
Neida. Det har jeg for det første ikke tid til, dessuten så må jeg passe meg så bloggen ikke umerkelig glir over fra en alt-og-ingenting-ispedd-en-nysydd-pute-fra-tid-til-annen blogg, til en syte-og-klage-over-alle-livets-små -fortredeligheter blogg. Det vil jeg jo ikke, og det vil sikkert ingen av dem som stikker innom her heller. Og tingene jeg syter og klager over her, er jo virkelig ikke annet enn helt hverdagslig, om enn irriterende, motgang. Ofte selvforskyldte, attpåtil. Men det gjør dem jo ikke mindre irriterende, vel??
Dessuten har jeg lyst å være en av dem som står opp for retten til å være pittelitt sur og negativ en gang imellom. Kom igjen, andre periodevise surpomper, jeg vet dere finnes der ute!
La oss unite and fight!
Se der, nå ble jeg strakt meget mindre misfornøyd! Jeg er nok en mer gladnegativ person. Bare se så mye bedre jeg ble av å få lov til å furte litt!
Litt gladere blir jeg også av dette fine, ny-kuppede Fretex-stettefatet:
De ser ganske så fornøyde ut disse, hva?
Not a care in the world!
Jeg har forresten gjort et annet, stort Fretex-kupp. Et kupp av en slik størrelsesorden at Eple gråt blod av misunnelse! Det er alltid et godt tegn, og jeg gleder meg til tidenes før - og etter innlegg her hos Pafrika Og Belkini! Det ligger imidlertid en god del pussing og maling og venter på meg før jeg kommer så langt.
Nuvel. Da tenker jeg at jeg har fått sutret fra meg for i dag. Men på mine vandringer rundt i Blogglandia har jeg plukket opp et mye brukt, og sikkert grådig lurt, fenomen, nemlig å avslutte innlegget med et spørsmål eller to!
Så denne gangen skal jeg jammen forsøke meg jeg også, og spør dokkar rett ut:
- Hva irriterer deg, av hverdagens små og ubetydelige trivialiteter? (ikke prøv dere, alle blir irritert en gang i mellom!)
- Hva gjør du for å bli glad igjen?
Som dere skjønner, venter jeg spent på svar nå. Fin uke til alle sinnatagger og solstråler der ute!
