på tokt med Eple og Pafrika

Pafrika holdt på å omkomme av kjedsomhet her i forrige uke. Hjemmekontoraktivitetene fremstod om mulig enda kjedeligere enn vanlig, og dessuten var en relativt krevende statistikkeksamen nyss overstått. Kvalifiserer ikke dette til litt kvalitetstid? Eg skulle tro det, tenkte Pafrika, og var ikke sen med å lokke med seg Eple ut på skulke-hjemmekontor-galeien. Det var ikke det spor vanskelig. Telefonsamtalen lød omtrent som følger:
Pafrika: hei, blir du med på Brukten i morg....
Eple: ja, ok da. Er klar kl 10.00!

Jeg har jo i flere kommentarer til skjerstad og gult hus i svingen omtrent grått blod av misunnelse for denne Brukten de til stadighet frekventerer der oppi nord, og hvor det tydeligvis er adskillig mer gull en gråstein. I sterk kontrast til de fleste bruktsjapper jeg frekventerer, dessverre. Men, haha, vi har gull i Bergen også! Eller rett utenfor, iallefall. Jeg er litt skeptisk til om jeg skal offentliggjøre denne herligheten, men lar det stå til. Bergens beste bruktsjappe ligger selvsagt ikke i Bergen, men i Knarvik, en halvtime utenfor.

Brukten vår med ukjent mann mysende mot solen. Bildet er knøttlite fordi det er tatt med telefonen.

Jeg er vilt begeistret for denne bruktsjappen, som Eple har fortalt meg om for mange år siden, men som jeg merkelig nok bare har besøkt fire ganger. Den ene gangen med godeste Namaste, som ikke var snauere enn at hun fylte den eneste handlevognen i lokalet til randen. Med litt hjelp av meg. Denne gangen mente Eple jeg skyldte henne et forsprang, jf. det fine spisebordet mitt (galskap, eg vet), og jammen klarte hun ikke å ligge et halvt hestehode foran i det vi smatt inn inngangsdøren. Dermed nådde grådige Eplefingre en snaisen lyseblå retrolampe nanosekundene før mine, og eierskapet var avgjort. Brutalt, eg vet. Resten av raidet foregikk imidlertid i svært ordnede former. Som bildene jeg smugtok viser, Brukten vår har nok til alle:

Størrelsen på bildet var litt irriterende, men her er det altså mengder av farget glass. Legg til en hel del hyllemetre telefonlinsen ikke klarte å fange inn.

Oh joy! Rad på rad med tallerkenræl, men innimellom skjulte det seg jammen meg en hel del Figgjo! Ikke knuste jeg noe heller, noe som er en bragd i seg selv når en skal lete gjennom disse stablene.

Litt av fangsten, deriblant den fine blå lampen. Sukk. Men de fine Figgjo-tallerkenene vi skimter til høyre er mine, bare mine!
My preeeecious!

Jeg tror dette taler for seg selv. Et overflødighetshorn er Brukten vår, for mye av dette er virkelig overflødig i de fleste hjem. Likevel var det litt fristende med et liten keramikkhjortehode til kun kr 150,-. Men som Belkinien sier: "mamma, kommar du egentlig til å bruke det?" Lille frøken snusfornuft, men her hadde nok den mentalt formanende stemmen hennes evig rett.

En viktig, men for mitt vedkommende dessverre sørgelig forsømt, del av bruktkupping er knallharde prioriteringer før man setter kursen mot kassen. Her er Eple i sving med de beste intensjoner, og noe ble faktisk plukket ut av kurven igjen.

Denne fine muggen og skålen. Kan du tenke deg! Men retrolampen fikk ligge, ja. Hrmf.

Det ble faktisk litt kleskupping også, blant annet regnkåpe til meg og nytt regntøy til Belkinien. Eplekart skal heller ikke fryse mer i vinter, med hjemmestrikket mariusgenser.
Sånt gjør seg imidlertid ikke særlig på bilder, dessuten ble grafse i gamle ting- iveren større enn ta bilde av gamle ting - iveren. Men alle var enig om at det hadde vært en fin dag! Og nå er det bare å vente på neste Eple innlegg, som sannsynligvis vil handle om ulike bruksområder for lekre lyseblå retrolamper.

Fine dager til alle som er innom!

Namaste + Pafrika + Belkini

Da var helgen over, gitt! En helg jeg har både gledet meg til, og vært litt spent på. Jeg er nemlig ikke så overvettes impulsiv og utadvendt av meg, og det har vært opptil flere løftede øyebryn i min omgangskrets når nyheten om at jeg ventet fremmedfolk på helgebesøk spredte seg. Særlig var svigermor betenkt, og luftet noen fordommer mot folk fra Ukraina i samme slengen. Men ikke ble jeg rundstjelt, og ikke er Namaste særlig ukrainsk det jeg oppfattet iallefall, så svigermor bekymret seg helt uten grunn!

Det er kanskje noen som lurer på hvordan det gikk når en tok ett stk Namaste og ett stk Pafrika, ispedd litt Belkini samt to hunder, og ristet det hele sammen i en helg?
Vel.
Det gikk aldeles strålende, spør du meg og Belkinien iallefall!
Ser at Namaste ikke har rukket å legge ut sin versjon av helgen ennå (kanskje hun samler krefter...), så da har jeg fordelen av å være først ute med min versjon!

Hehehe og neida, men jeg klarer ikke helt la være å lage litt potensiell dramatikk, når muligheten byr seg. Helgen var imidlertid helt fri fra dramatikk, bortsett fra en nattlig utflukt på Namastes hund, med påfølgende tråling av nabolaget for å finne igjen luringen. Her skulle jeg gjerne sagt at jeg trålte sammen med Namaste, men sannheten er at jeg lå i den dypeste (rødvins)søvn når dette lille dramaet utspilte seg. Hvilken vertinne!

Jeg håper imidlertid at jeg har veid opp med å ha tatt Namasten med til bergensområdets beste og mest fantastiske bruktsjappe. Den ligger i Knarvik, og er vel verdt et besøk! Hadde tenkt å ta illustrerende bilder, men alt slikt var som slettet fra sinnet der jeg gravde meg ned i dype tallerkenstabler, og ble belønnet med flere fine Figgjo fat! Namaste fant fram til butikkens eneste handlevogn (som vi tror ikke var til salgs) og etter en time hadde vi klart å fylle den til randen. En vellykket handel, mao!

Kveldene gikk med til hekling for oss, strikking for Belkinien, rødvin i våre glass og rødbrus i Belkiniens. Hun var oppe til sent på kvelden, og virkelig med på det hele. Det er nok litt av årsaken til at Namaste ble sårt savnet etter hun dro herfra i går kveld:
"Mamma, eg savnar Namaste!"

Men Namaste dro selvsagt ikke avgårde uten å ha etterlatt seg spor. Hun heklet likesågodt et par tøfler til Belkinien under oppholdet, som ble tatt i mot med stor glede:

Namastetøflene, heter disse nå.

Pafrika fikk seg også et tøffelheklekurs, og Namaste skal absolutt krediteres for tålmodighet og pedagogiske egenskaper! Se, hva jeg klarte å produsere, ganske helt av meg selv:




Den ble rett og slett grådig fin, synes jeg!
Det knytter seg imidlertid en viss spenning til hvordan tøffel nr to kommer til å se ut, som skal hekles uten Namaste ved siden av meg i sofaen. Hvem skal da komme med støtte, råd og oppmuntrende tilrop?!
Blogglandia, be prepared!

Sikkert ikke overraskende for alle dem som har vært innom Kreativ♥Impulsiv, så hadde greieste Namaste også med seg masse gaver til oss. Jeg tror ikke jeg får lov å vise alt, men denne boksen til Belkinien må bare presenteres:



Det vanket en lignende på mor, andre fine og egenproduserte ting, samt en raus mengde av det fantastiske rullegardinstoffet, sikkert kjent for flere av dere. Tusen, tusen takk Namaste!

Søndagen gjennomførte vi det planlagte og annonserte bloggtreffet på Zupperia. Grådig gøy at Barbro fra Barbros lille atelier og Giraffmamma kom! Et veldig fint kafebesøk, og tre timer føk umerkelig avgårde. Det synes jeg bør gjentas!

Da gjenstår bare å takke for en fin helg, anbefale Namaste fra Kreativ ♥ Impulsiv som helgegjest på det varmeste, og ønske alle andre som stikker innom oss en strålende fin uke!


... så stikker jeg bare rett innom igjen, for å sende dere som er innom her strake veien videre til A bit (ch) shy. Hun lodder ut intet mindre enn selve ungdomskilden (eller en av dem da, etter det jeg leser i diverse dameblad) samt kombinasjonen Green gate og vafler. How to resist?

Løp og ta lodd!