på tokt med Eple og Pafrika

Pafrika holdt på å omkomme av kjedsomhet her i forrige uke. Hjemmekontoraktivitetene fremstod om mulig enda kjedeligere enn vanlig, og dessuten var en relativt krevende statistikkeksamen nyss overstått. Kvalifiserer ikke dette til litt kvalitetstid? Eg skulle tro det, tenkte Pafrika, og var ikke sen med å lokke med seg Eple ut på skulke-hjemmekontor-galeien. Det var ikke det spor vanskelig. Telefonsamtalen lød omtrent som følger:
Pafrika: hei, blir du med på Brukten i morg....
Eple: ja, ok da. Er klar kl 10.00!

Jeg har jo i flere kommentarer til skjerstad og gult hus i svingen omtrent grått blod av misunnelse for denne Brukten de til stadighet frekventerer der oppi nord, og hvor det tydeligvis er adskillig mer gull en gråstein. I sterk kontrast til de fleste bruktsjapper jeg frekventerer, dessverre. Men, haha, vi har gull i Bergen også! Eller rett utenfor, iallefall. Jeg er litt skeptisk til om jeg skal offentliggjøre denne herligheten, men lar det stå til. Bergens beste bruktsjappe ligger selvsagt ikke i Bergen, men i Knarvik, en halvtime utenfor.

Brukten vår med ukjent mann mysende mot solen. Bildet er knøttlite fordi det er tatt med telefonen.

Jeg er vilt begeistret for denne bruktsjappen, som Eple har fortalt meg om for mange år siden, men som jeg merkelig nok bare har besøkt fire ganger. Den ene gangen med godeste Namaste, som ikke var snauere enn at hun fylte den eneste handlevognen i lokalet til randen. Med litt hjelp av meg. Denne gangen mente Eple jeg skyldte henne et forsprang, jf. det fine spisebordet mitt (galskap, eg vet), og jammen klarte hun ikke å ligge et halvt hestehode foran i det vi smatt inn inngangsdøren. Dermed nådde grådige Eplefingre en snaisen lyseblå retrolampe nanosekundene før mine, og eierskapet var avgjort. Brutalt, eg vet. Resten av raidet foregikk imidlertid i svært ordnede former. Som bildene jeg smugtok viser, Brukten vår har nok til alle:

Størrelsen på bildet var litt irriterende, men her er det altså mengder av farget glass. Legg til en hel del hyllemetre telefonlinsen ikke klarte å fange inn.

Oh joy! Rad på rad med tallerkenræl, men innimellom skjulte det seg jammen meg en hel del Figgjo! Ikke knuste jeg noe heller, noe som er en bragd i seg selv når en skal lete gjennom disse stablene.

Litt av fangsten, deriblant den fine blå lampen. Sukk. Men de fine Figgjo-tallerkenene vi skimter til høyre er mine, bare mine!
My preeeecious!

Jeg tror dette taler for seg selv. Et overflødighetshorn er Brukten vår, for mye av dette er virkelig overflødig i de fleste hjem. Likevel var det litt fristende med et liten keramikkhjortehode til kun kr 150,-. Men som Belkinien sier: "mamma, kommar du egentlig til å bruke det?" Lille frøken snusfornuft, men her hadde nok den mentalt formanende stemmen hennes evig rett.

En viktig, men for mitt vedkommende dessverre sørgelig forsømt, del av bruktkupping er knallharde prioriteringer før man setter kursen mot kassen. Her er Eple i sving med de beste intensjoner, og noe ble faktisk plukket ut av kurven igjen.

Denne fine muggen og skålen. Kan du tenke deg! Men retrolampen fikk ligge, ja. Hrmf.

Det ble faktisk litt kleskupping også, blant annet regnkåpe til meg og nytt regntøy til Belkinien. Eplekart skal heller ikke fryse mer i vinter, med hjemmestrikket mariusgenser.
Sånt gjør seg imidlertid ikke særlig på bilder, dessuten ble grafse i gamle ting- iveren større enn ta bilde av gamle ting - iveren. Men alle var enig om at det hadde vært en fin dag! Og nå er det bare å vente på neste Eple innlegg, som sannsynligvis vil handle om ulike bruksområder for lekre lyseblå retrolamper.

Fine dager til alle som er innom!