I Figgjohimmelen

Pafrika unner seg laange bloggepauser for tiden. Pauser fra både det ene og andre, når sant skal sies. Jeg må jo pause for to, må vite! Hvilket bringer meg over til et ektefølt tusen takk for fine kommentarer på forrige innlegg. Dere er jammen greie!

Jeg føler meg i sannhet grådig heldig for tiden, og det ser jammen ut til å smitte over på flere områder. Bruktkuppområdet for eksempel, der har jeg svingt meg i det siste. Første fantastiske kupp ut er dette:

Oh joy! 21 - enogtyve - Daisy deler! Klart beste loppiskupp hittil.

SE på dette. Gu, kor fornøyd eg e!

Koppene hadde jeg fra før. Ensomme, små Daisy-koppene, helt uten familie. Tenk så glade de er nå, en helt ny storfamilie!

Da jeg ankom åstedet, stod en gal dame og vurderte å kjøpe dem. Gal, fordi hun sa til kjæresten sin "... eg vet no ikkje helt...det e jo ikkje et komplett sett... det er jo bare syv middagstallerkener..." Perler for svin, eg vet! Heldigvis fikk jeg gannet henne bort, eventuelt syntes hun ikke 21 Figgjodeler var verdt å bruke 150 kr på! I kid you not, 150 kr for hele herligheten! Det er ingen overdrivelse å si at jeg grebbet fatene, hev 150 kr på disken og løp ut av hele loppisen. Avsluttet med en ørliten seiersdans på parkeringsplassen, kun for å bekrefte hvor åndsfrisk jeg er.

Vel hjemme var det selvsagt klart for fotografering, samt skamlys skryting. Men egentlig, hvisket en liten stemme fra et vesen på ene skulderen, til forveksling lik dem man kan se hos Donald, egentlig er det jo Eple som samler på Daisy, og har gjort det i mange år.
Vel. Grei som jeg utvilsomt og ubeskjedent vil påstå at jeg er, donerte jeg rett og slett en liten del til henne. Som hun igjen grebbet og løp avgårde med, vi kjenner jo begge igjen en gal dame når vi ser en.

Denne akutte gavmildheten ser imidlertid ut å ha gjort underverker for karmaen min i det siste. For seg hva jeg kuppet på Fretex bare dager etterpå:

12 + 10 nydelige suppe- og dessertskåler fra Stavangerflint!

Nå eksisterer det en salig blandings av alt mulig i tallerkener i heimen, men så lenge de er helt fantastik fine alle ihop er jo det bare en sann glede! Kan jeg ha pådratt meg en aldri så liten servise-besettelse, tro? Det var iallefall en fryd å bosse siste rest av TilBords tallerkenene i elendig kvalitet. Har forresten hatt suppe til middag to dager på rad, det er ikke tull engang. De må jo brukes, fine fatene! I morgen må vi kjøpe is eller noe, så vi kan teste ut dessertskålene. Jepp, man må jo bare ta imot gledene livet deler ut, i alle størrelser. Ta dem og løp, spør du meg!

Fine dager, alle samlere der ute!

på tokt med Eple og Pafrika

Pafrika holdt på å omkomme av kjedsomhet her i forrige uke. Hjemmekontoraktivitetene fremstod om mulig enda kjedeligere enn vanlig, og dessuten var en relativt krevende statistikkeksamen nyss overstått. Kvalifiserer ikke dette til litt kvalitetstid? Eg skulle tro det, tenkte Pafrika, og var ikke sen med å lokke med seg Eple ut på skulke-hjemmekontor-galeien. Det var ikke det spor vanskelig. Telefonsamtalen lød omtrent som følger:
Pafrika: hei, blir du med på Brukten i morg....
Eple: ja, ok da. Er klar kl 10.00!

Jeg har jo i flere kommentarer til skjerstad og gult hus i svingen omtrent grått blod av misunnelse for denne Brukten de til stadighet frekventerer der oppi nord, og hvor det tydeligvis er adskillig mer gull en gråstein. I sterk kontrast til de fleste bruktsjapper jeg frekventerer, dessverre. Men, haha, vi har gull i Bergen også! Eller rett utenfor, iallefall. Jeg er litt skeptisk til om jeg skal offentliggjøre denne herligheten, men lar det stå til. Bergens beste bruktsjappe ligger selvsagt ikke i Bergen, men i Knarvik, en halvtime utenfor.

Brukten vår med ukjent mann mysende mot solen. Bildet er knøttlite fordi det er tatt med telefonen.

Jeg er vilt begeistret for denne bruktsjappen, som Eple har fortalt meg om for mange år siden, men som jeg merkelig nok bare har besøkt fire ganger. Den ene gangen med godeste Namaste, som ikke var snauere enn at hun fylte den eneste handlevognen i lokalet til randen. Med litt hjelp av meg. Denne gangen mente Eple jeg skyldte henne et forsprang, jf. det fine spisebordet mitt (galskap, eg vet), og jammen klarte hun ikke å ligge et halvt hestehode foran i det vi smatt inn inngangsdøren. Dermed nådde grådige Eplefingre en snaisen lyseblå retrolampe nanosekundene før mine, og eierskapet var avgjort. Brutalt, eg vet. Resten av raidet foregikk imidlertid i svært ordnede former. Som bildene jeg smugtok viser, Brukten vår har nok til alle:

Størrelsen på bildet var litt irriterende, men her er det altså mengder av farget glass. Legg til en hel del hyllemetre telefonlinsen ikke klarte å fange inn.

Oh joy! Rad på rad med tallerkenræl, men innimellom skjulte det seg jammen meg en hel del Figgjo! Ikke knuste jeg noe heller, noe som er en bragd i seg selv når en skal lete gjennom disse stablene.

Litt av fangsten, deriblant den fine blå lampen. Sukk. Men de fine Figgjo-tallerkenene vi skimter til høyre er mine, bare mine!
My preeeecious!

Jeg tror dette taler for seg selv. Et overflødighetshorn er Brukten vår, for mye av dette er virkelig overflødig i de fleste hjem. Likevel var det litt fristende med et liten keramikkhjortehode til kun kr 150,-. Men som Belkinien sier: "mamma, kommar du egentlig til å bruke det?" Lille frøken snusfornuft, men her hadde nok den mentalt formanende stemmen hennes evig rett.

En viktig, men for mitt vedkommende dessverre sørgelig forsømt, del av bruktkupping er knallharde prioriteringer før man setter kursen mot kassen. Her er Eple i sving med de beste intensjoner, og noe ble faktisk plukket ut av kurven igjen.

Denne fine muggen og skålen. Kan du tenke deg! Men retrolampen fikk ligge, ja. Hrmf.

Det ble faktisk litt kleskupping også, blant annet regnkåpe til meg og nytt regntøy til Belkinien. Eplekart skal heller ikke fryse mer i vinter, med hjemmestrikket mariusgenser.
Sånt gjør seg imidlertid ikke særlig på bilder, dessuten ble grafse i gamle ting- iveren større enn ta bilde av gamle ting - iveren. Men alle var enig om at det hadde vært en fin dag! Og nå er det bare å vente på neste Eple innlegg, som sannsynligvis vil handle om ulike bruksområder for lekre lyseblå retrolamper.

Fine dager til alle som er innom!