Folkeopplysning

Det ser ut til at mange der ute i Blogglandia er (u)lykkelig uvitende om hva årelotteri er. Jeg tar med glede på meg jobben som folkeopplyser, og kan fortelle at årer en en slags trepinner som noen stakkars sløydelever i hine hårde har svidd tall på. Etter håndskriften å dømme, er det noen generasjoner siden. Ti tall på hver åre, enten fem på hver side, eventuelt ti på ene siden. Det er gøyest når det er tall på begge sidene, for av en eller annen grunn blir det litt mer spennende da. Årene ser ofte slik ut:

Ikke den beste billedkvaliteten, tatt med mobilen før utloddingen ennå var kommet helt i gang. Men dere skjønner tegningen. Resten er heller ikke særlig komplisert, man kjøper x antall årer (x er i mitt og Belkiniens tilfelle skammelig mange) og venter i spenning på opplesing av den mer eller mindre heldige vinner med tilhørende premie.
Oppleser er gjerne en eldre herre, og kan for eksempel uttale ting som "ja, her har vi en flott limpistol, dere. Vi får håpe det blir en mannlig vinner, hvis ikke er det jo en fin julegave til en heldig mann.
Nei, likestillingen er ikke kommet imponerende langt i årelotterikretser.
Nuvel. I og med at man har så mange tall på hver åre, føles sannsynligheten for å vinne veldig stor! Da legger det faktisk ikke en demper på iveren at det man kan vinne gjerne er to lys og en pakke servietter. For innimellom kan det nemlig dukke om en limpistol!

Jepp, det var det. Ikke mer, tenker dere kanskje? Stemningen må oppleves, sier bare jeg. Den var til å ta og føle på!

Jeg må også takke for diverse tips til mulige bruksområder for limpistol. Noen var gode, andre morsomme, og andre igjen skal jeg tenke meg om både en og to ganger før jeg prøver ut, Eple. Men konstant colatilførsel, det høres unektelig fristende ut...

Jeg ser dessverre at Blogglandia blir skammelig forsømt fra min side for tiden. Jeg betaler prisen for deilig, deilig skulking (hm, la meg linke til et tidligere innlegg her inne om nettopp det!) samt en grådig gøy, men studiemessig grådig uheldig, amerikareise i høst. Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg er et skippertaksmenneske, som en legitim (?) unnskyldning nettopp for min hang til skulking. Det har nok stemt ganske bra tidligere, men nå har arbeidsmoralen min degenerert slik at jeg knapt nok er et skippertaksmenneske engang! Akk o ve, noen må ta og stramme meg alvorlig opp her! Er det sånn det er å være akutt overtrent/lest tro? Meg og Petter'en, vi har det ikke lett noen av oss akkurat nå.

Men det er da det er viktilg å gjøre noe lystbetont, noe helt, helt annet. Jeg tror ikke Petter driver noe særlig med spraymaling. Han er liksom ikke typen. Men jeg, jeg er typen, og derfor stjal jeg meg litt kvalitetstid med en sprayboks. Jeg fant denne gamle lysestaken, ikke særlig fin, på loftet....




... og transformerte den til... (taaadaaaa......) dette:






Ok, så har jeg ikke revet en vegg eller bygd et hoppeslott av gamle bildekk. Men det var det jeg rakk denne gangen!

Fin uke til alle der ute, og ikke glem å sette av litt tid til deg selv og sprayboksen/malerkosten/symaskinen/tekoppen/whiskeyflasken, alt etter hva hjertet begjærer!

Etter den søte kløe...

Det har vært en travel uke for en stakkars Pafrika.
Eller, det er jo egentlig ikke det spor synd på Pafrika, som nettopp har vært på laang ferie til sol og varme. Men deri ligger nemlig litt av forklaringen på Pafrikas hektiske uke. For hvor lurt er det egentlig å ta seg 3 ukers ferie midt i høstsemesteret, som ved UiB iallefall er kort nok som det allerede er?!
Ikke så lurt, viste det seg. Helt klart verdt det, men etter den søte kløe osv, det merker Pafrika meget godt for tiden. Skulkingen er redusert til et minimum, og siden jeg allerede har vært fraværende i 3 uker, er det å ta lett på gruppearbeid ikke til å tenke på engang.
Jada, gruppearbeid. Vet ikke akkurat hvilken reform det var som innførte gruppearbeidet på sannsynligvis den eneste utdanningsinstitusjonen fri for denslags, men nå er gruppearbeid søren meg kommet for å bli, ser det ut som. Iallefall på UiB.

Jaja. Ofte er jo intensiv jobbing gøy, bare man kommer i gang. Den fattiges trøst er å trøste seg selv.
En konsekvens av dette hektiske studentlivet, er altfor lite tid tilbragt i Blogglandia. Pafrika har nemlig innført en ny regel, eller mer et prøveprosjekt egentlig, for å komme seg gjennom tiden frem til eksamen. Det heter få nok søvn.
For at Pafrika skal få sine 8 timer (det er en del av prosjektet, nemlig) må jeg i seng i 22 tiden. Når 22 er målet, er jeg kanskje i seng til 23, og når jeg står opp igjen kl 07 er dermed målet nådd. Det er jo grådig kjedelig, selvsagt, for kvelden er min aller beste tid. Jeg elsker kvelder nemlig, og for min del starter de kl 18 med Gilmore Girls, og derfra går det bare oppover. Nå får de imidlertid en brå slutt i 22 tiden, midt i beste bloggetid. Vi får seg hvor lenge dette nye regimet holder, tenker jeg.

I dag er det imidlertid andre boller. I dag er det helg, kjære helg, og den ble behørig markert med å sove til 10.00. Det er så deilig å være utsovd!
Meg og vofsen tok oss en lang tur på en av gravplassene vi ofte frekventerer. Inspirert av Huldra sine fantastiske naturfoto ble det litt knipsing på meg også. Etter en langvarig kamp med Picasa, klarte jeg å produsere dette:




En slags høstkavalkade, tenkte jeg. Det ble litt for mange bilder ser jeg, men orker ikke gi meg i kast med Picasa fotomontasje atter en gang. Kanksje gamlemåten med ett og ett bilde funker best for meg? Her er iallefall vofsen igjen, tankefullt funderende på om det blir noe mer enn slankefor i kveld, siden det tross alt er lørdag.





Etter turen var jeg veldig flink og flittig, og jobbet i flere timer. Minst to. Belønningen var kvalitetstid med symaskinen, som resulterte i denne. En julepute, var tanken.






Kvalitetstiden kan imidlertid diskuteres, for plutselig knakk nålen.
Skjer slikt med dere andre som syr??
Slikt er nemlig ikke helt uvanlig når Pafrika og symaskinen koker i hop. Grådig irriterende, men jammen hadde ikke symaskinleverandøren sendt med skrapemaskinen sin noen ekstra nåler. De kom godt med, og puten ble nå sydd ferdig, på et vis.

Her takker jeg for meg, for nå krever rødvin og lørdagskosen min oppermeksomhet, og jeg er ikke vond å be. Sender samtidig en tanke til Namaste sitt bloggtreff, som etter det jeg vet inkluderer Rockefår og danske Vilma. Håper dere koser dere veldig!

God helg, alle som en!