Strikk deg et liv!

...eller bare grådig mange luer?
Jepp, det er visst det jeg gjør for tiden. Munter klirring akkompagnerer hver en ledig stund, og dem er det strengt tatt mange av. Jeg strikker, og hører på Charlaine Harris' Sookie Stackhouse lydbøker på iPhonen. Dette har ført til sterke assosiasjoner mellom ulike strikkeprosjekter og Sookies liv og levnet. Denne rosa luen her, den representerer Dead to the World, og vips, får jeg et herlig mentalt bilde av en naken Eric the Northman nervøst joggende langs Hummingbird Road, fangs out and everything. Naijs, skal jeg si dere!

Eric støtter Rosa Sloyfe aksjonen, det er jeg sikker på.

Disse her har jeg holdt på med så lenge, og dermed vært gjennom så mange lydbøker, at ingen spesielle assosiasjoner har festet seg. For noen uker siden var de fine og hvite. Nå er de bare varme.

Jeg har enorme føtter. Den høyre er i tillegg en klumpfot. Det er ikke så lett.

Tovede tøfler er fantastisk, særlig for en som neppe holder mye over 33 grader fra knærne og ned. Før jeg gikk i gang med disse, hadde jeg godt og grundig slitt ut de grønne som kan skues ute i margen her. Der sydde jeg på et lite broderi på hver, mens disse får bare en knapp. Men en skikkelig fin en.

Knappen er fra Knappehuset i sentrum. Som jeg til min bestyrtelse har oppdaget at nylig er nedlagt?!


Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Iallefall to luer til. Jeg skal imidlertid ikke skamløst tigge om skryt for hele produksjonen i dag. Sparer noe til en regnværsdag, men avslutter med denne kreasjonen her. Spesielt egnet for dem som skulle vært født med stilk på hodet.

Jeg ler av, og hun ler med. Sånn går nå dagene.

Fin helg til dere som stikker innom!

Hjemme

Det er gode dager i permisjonslivet, det må jeg bare si. Jeg vet ikke helt hvor de blir av, men de flyr avgårde. Laange morgener kan ha noe med saken å gjøre. Jeg er meget fornøyd med å ha skapt to B-mennesker!

Været i Bergen er ikke noe å skryte av for tiden, så det blir endel inneaktiviteter. Jeg strikker og hekler som en husmor on fire, faktisk så raskt at jeg ikke har tenkt på å blogge det, engang. Her en kveld befant jeg meg plutselig i full sving med å tapetsere tidsskriftholdere fra IKEA. De ble grådig fine, når sant skal sies. Stoffet fikk jeg av Namaste når hun besøkte meg i fjor høst, og det er så fint at terskelen for å sette saksen i det har vært ekstrem høy. Men nå stålsatte jeg meg, og konstanterer at resultatet rettferdiggjør vandalismen.

Sol i jungelen og greier!

Urban 70-tall jungle, close up.

En liten søttitallsjungel der nederst i bokhyllen, og stor forbedring fra rotet som tidligere dominerte. Irriterer meg at jeg ikke tok før-bilder, det er bloggemessig svakt. Apropo bokhyller, kunne jeg her om dagen lese i en eller annen boligsammenheng at det er lov å møblere med bøker igjen. Nå har det vel strengt tatt ikke vært ulovlig, kun interiørmessig litt på grensen. Uansett kan jeg være fornøyd med å være tidsriktig for tiden, uten å ha ofret det så mye som en tanke. For det er klart man må ha sine bøker rund seg, bevares. De representerer jo noen av de bedre opplevelsene i livet, og slår i tillegg hvitmalt rekved med flere lengder når det gjelder det dekorative.

Ser dere at det lyser Fire i gullskrift bak yucca'en der? Den er grådig gøy hvis du liker fantasy, skrevet av Kristin Cashore. Noen som husker Forsythe sagaen, som gikk som TV serie for noen år siden? Grådig gøy den også, og øverst til venstre ser dere bøkene de er basert på. Det er fortsatt fire bind igjen som ikke er filmatisert, så her kan en bare håpe på en lang fortsettelse.

For meg er det viktig at bøkene i bokhyllen står helt ytterst, og at bøkene, så godt det lar seg gjøre, fyller bokhyllen i høyden. En fiks ide javel, men slik må jeg ha det. Da Belkinien var liten var dette et slit å opprettholde, skal jeg si dere. Små barn rett og slett elsker å dytte bøker innerst i bokhyllen. Tro meg.

Aaah, all denne kulturelle kapitalen jeg har opparbeidet meg. Eventuelt, alt jeg har glemt å avbestille fra Bokklubbene.

Jeg konkluderer med at bøker er dekorative. I tillegg kan de leses også. Men nå skal jeg samle gjengen, og så skal vi meske oss med hjemmelaget sushi. En gyllen anledning til å faktisk spise seg mett på sushi. Stappmett faktisk, og eg gledar meg!


...og dermed glemte jeg selvsagt det jeg på tro og ære lovet Belkinien, nemlig å sende alle lesere sporenstreks videre inn til henne og det nye innlegget hennes.
Så, huuushj avgårde med dere!

Strikk deg en klut!

Atter en mandag har kommet og gått siden sist, og la meg med en gang forsikre om at det ikke har vært konstant syting og klaging fra Pafrika siden sist. Mr Pafrika vil kanskje si seg uenig i dette, men han har jo ingen blogg å uttrykke seg på, har han?
Neeeida. Det har vært lyspunkter, det skal sies. Meg og sofaen har hatt mye deilig kvalitetstid sammen. Faktisk har vi hatt det så fint at det resulterte i en strikket klut.
En strikket klut!
Ikke hvilken som helst strikket klut heller, men en kjøkkenklut. Ja, faktisk! Jeg kjenner ingen (ok, bortsett fra Eplesøsteren som gav meg oppskriften) i min nære eller fjerne omgangskrets som kan skilte med egenstrikket kjøkkenklut. Jeg mener dette putter meg i et helt spesielt håndarbeidssegment, omtrent oppe med de som vever tøybleier til de (stakkars) ungene sine. Om det er et segment jeg trives i er en helt annen sak, men det er nå kjekt å stikke innom og kjenne på følelsen.

Selveste Kjøkkenkluten

Kjøkkenkluten i solskinn

Close-up, Kjøkkenkluten

Jeg vet ikke helt hvorfor denne strikketrangen meldte seg så brått, men jeg tror det har noe å gjøre med at jeg har så uendelig mange halvferdige prosjekter. Jeg har heklet flere lapper til knøtteteppet i forrige innlegg, kun for å oppnå gleden av å ha et enda større halvferdig prosjekt. Men i sannhetens navn, jeg har festet en enorm mengde tråder, og skal aldri hekle lapper i mer enn to farger igjen, noensinne. Det er likevel ikke til å komme unna at det kjedeligste gjenstår, nemlig monteringen. Sy eller hekle sammen? Eller ligger de egentlig godt der de ligger, i håndarbeidskurven? Kanskje jeg kan laminere dem, da sitter jeg igjen med ikke mindre enn tretti snaisne glassunderlag. Hm, mulighetene synes uendelige her fra sofakroken.
Nuja, jeg vil nå likevel oppfordre alle som er lei halvferdige prosjekter, og samtidig kjenner på behovet for en strikket kjøkkenklut, til å ta strikkepinnene fatt. Det er deilig med noe som kan påbegynnes og avsluttet en og samme ettermiddag, særlig for oss med ferdigstillelsesaversjon. Eller som bare er late, for å si det som det er.

Nok om det. Jeg avslutter i dag med et fint bilde, som minner meg om høstens solfylte dager i Florida. Noen ting er bare så stygge at de blir fine. Denne rosa krabaten er en av dem.

Snart er det helg, og det ryktes at den skal bli våt og vindfull!
En ypperlig anledning til å holde seg heme på sofaen og strikke seg en klut.