Viser innlegg med etiketten blogging. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten blogging. Vis alle innlegg

mandag 27. juni 2011

Bad blogger

Pafrika er en skikkelig bad blogger for tiden, det er ikke til å komme unna. På den andre siden er jeg kanongod til å ligge på sofaen og lese middelmådig fantasylitteratur, det skal jeg ha. Et syprosjekt har jeg også startet, med det resultat at symaskinen står på stuebordet andre uken på rad. Syrommet/kontoret er så rotete at der går det ikke an å sy lenger. Syprosjektet er, unødvendig å si kanskje, selvfølgelig ikke i nærheten av ferdigstillelse. Akk ja, sånn går no dagan.

Men, jeg klager ikke. Hvorfor skulle jeg det??! Jeg har det jo som plommen i egget, med ignorering av så og si alle plikter. Mulig noen rundt meg klager litt, jeg hører ikke etter når jeg jakter varulver. Om en seks ukers tid er det dessuten sannsynligvis slutt på slaraffenlivet, så det er bare å nyte det i fulle drag. Og fylle opp søvnbanken, ikke minst. Bebisen fortjener en opplagt mor, må vite!

Nuvel, nok om det. I dag skal jeg egentlig bare rett innom for å takke for en kul gave jeg fikk av Girafmamma, og en award fra Hegemoni.
Giraffmamma pakket inn gaven ved hjelp av disse fine illustrasjonene, dessverre svært betegnende for sommerværet i Bergen disse dager.


Ingen sak å være fornøyd i regnet hvis du har en kanin å plaske rundt i dammene med. Det har imidlertid ikke vi, til Belkiniens store frustrasjon.


Inni fant jeg dette snaisne perlebildet:


Vel talt. Hva mer er det å si, egentlig?

Ålehovve, der har du et bergensuttrykk som er alt for lite brukt, etter min mening! Tusen takk for dialektisk oppfriskning Giraffmamma, og det fra en østlending attpåtil! Jeg har prøvd å flettte uttrykket inn i mitt daglige vokabular, men har ikke fått helt dreisen på det ennå. Men jeg gir meg ikke. Jeg er nok et aldri så lite ålehovve selv for tiden også, for jeg finner ikke igjen awarden fra Hegemoni. Kan jeg unnskylde meg med å være litt gravid i hjernen også? Mener nemlig å erindre at jeg ble grådig glad, så tusen takk skal du ha! Jeg er slett ikke utakknemmlig, bare trøtt og lat. Det er jo myye mer sympatiske egenskaper... eller?? ;)


Mystisk nok ser jeg at jeg fortsatt har besøkende daglig her inne, selv om det skjer fint lite for tiden. Takk for det, og ekstra fine dager til dere som fortsatt gidder å stikke innom!

mandag 15. november 2010

Irritert - irritert

Inspiret av Eple sitt vittige innlegg om kampen mellom glede og irritasjon, begynte jeg å kjenne litt på min egen glede/irritasjonsstatus her i dag.
Skjønt, det er vel riktige å si at irritasjon/glede statusen meldte seg selv. Symptomatisk for en travel Pafrika er nemlig irritasjon. Og for å si det sånn, det er meget travle dager her i huset.

Hm, tenker kanskje den observante leser. Hvorfor i all verden sitter hun og knoter på bloggen, hvis hun har det så forbannet travelt??
Godt spørsmål, det er nemlig akkurat det jeg spør meg selv om også. Hvorfor? Igjen kan jeg referere til Eple, som klarte å skrive misnøyen av seg på søndag. Vel, gjør dere klart for et langt innlegg...

Neida. Det har jeg for det første ikke tid til, dessuten så må jeg passe meg så bloggen ikke umerkelig glir over fra en alt-og-ingenting-ispedd-en-nysydd-pute-fra-tid-til-annen blogg, til en syte-og-klage-over-alle-livets-små -fortredeligheter blogg. Det vil jeg jo ikke, og det vil sikkert ingen av dem som stikker innom her heller. Og tingene jeg syter og klager over her, er jo virkelig ikke annet enn helt hverdagslig, om enn irriterende, motgang. Ofte selvforskyldte, attpåtil. Men det gjør dem jo ikke mindre irriterende, vel??

Dessuten har jeg lyst å være en av dem som står opp for retten til å være pittelitt sur og negativ en gang imellom. Kom igjen, andre periodevise surpomper, jeg vet dere finnes der ute!
La oss unite and fight!

Se der, nå ble jeg strakt meget mindre misfornøyd! Jeg er nok en mer gladnegativ person. Bare se så mye bedre jeg ble av å få lov til å furte litt!
Litt gladere blir jeg også av dette fine, ny-kuppede Fretex-stettefatet:




De ser ganske så fornøyde ut disse, hva?




Not a care in the world!


Jeg har forresten gjort et annet, stort Fretex-kupp. Et kupp av en slik størrelsesorden at Eple gråt blod av misunnelse! Det er alltid et godt tegn, og jeg gleder meg til tidenes før - og etter innlegg her hos Pafrika Og Belkini! Det ligger imidlertid en god del pussing og maling og venter på meg før jeg kommer så langt.

Nuvel. Da tenker jeg at jeg har fått sutret fra meg for i dag. Men på mine vandringer rundt i Blogglandia har jeg plukket opp et mye brukt, og sikkert grådig lurt, fenomen, nemlig å avslutte innlegget med et spørsmål eller to!
Så denne gangen skal jeg jammen forsøke meg jeg også, og spør dokkar rett ut:

  • Hva irriterer deg, av hverdagens små og ubetydelige trivialiteter? (ikke prøv dere, alle blir irritert en gang i mellom!)

  • Hva gjør du for å bli glad igjen?

Som dere skjønner, venter jeg spent på svar nå. Fin uke til alle sinnatagger og solstråler der ute!