Pafrikaene har storkost seg borte i junaiten, og kom hjem med både fulle kofferter, mager og hoder. You'll never leave Texas hungry, sies det nemlig over there, og det har vi nå erfart.
Fy søren, de kan koke der borte, og det er ikke noen puslete porsjoner de opererer med heller. Det kan bli hardt å konventere til det Pafrikaske kjøkken.
Men det er likevel så godt å komme hjem! Særlig etter 14 timer på reise. Denne gangen droppet vi alle hallusinogener på forhånd, og ble belønnet med en helt klar og orientert Belkini hele veien hjem. Litt oppkast ble det imidlertid. Noko for noko. Det førte igjen til litt sympatioppkast fra Pafrika. Skulle bare mangle at jeg ikke lider litt jeg også, med tanke på de elendige reisesyke-genene jeg har sendt videre. Mr Pafrika er lykkelig forskånet fra denslags, og når han ikke holder spyposer eller tørker diskret opp etter oss, koser han seg med triple porsjoner av all den gøye flymaten. Han kom hjem ekstra mett, med andre ord.
En annen årsak til at hjemkomsten ble ekstra gjev, er hun her:
Fineste lille vofselofsen!
Det var et gjensyn som varmet langt inn i hjerterøttene. Selv om jeg egentlig er en katteperson, gjør jeg et unntak for den fineste hunden i verden. Helt objektivt.
Nuvel. Det jeg egentlig skulle med dette innlegget (her tar jeg absolutt selvkritikk på at innleggene mine blir lengre og lengre, for jeg har en tendens til å skrive meg inn på sideveier og langt bort fra det opprinnelige poenget. Det skal jeg skjerpe meg på) var å svare på utfordringen jeg fikk av Wilhelmine.
Jeg må innrømme at dette med utfordringer er noe helt nytt for meg, men det virker å være slik at man svarer på noen spørsmål, og så sender disse videre til andre bloggere ut fra ulike kriterier. Denne gangen skal jeg sende videre til 6 blogger jeg ofte leser. Jeg ser imidlertid at mange av dem allerede har fått utfordringen. Det ser altså ut til at meg og Wilhelmine og flere med har ganske lik bloggesmak! Så what to do? Jeg prøver derfor å utelate dem jeg ser allerede har fått den. Men husk altså, om ikke nevnt, aldeles ikke glemt! Skulle disse likevel allerede være utfordret opp og ned i mente, får de isåfall kun ta som et kompliment!
Utfordringen lyder som følger:
1. What is your favorite word?
Hm. Det var grådig vanskelig. Kanksje jeg rett og slett skal velge meg grådig? Det er et veldig bra bergenskuttrykk, og de liker jeg godt. Som undikk og strømpikk og sånt, og mast istedenfor mistet. Gu, det irriterer mange, skal jeg si dere. Men jeg går for grådig i dag, altså.
2. What is your least favorite word?
Det er enkelt. Gruppearbeid. Eller presentasjon? Eller gruppepresentasjon? Misliker alle like intenst, så det får bli det første som falt meg inn. Altså gruppearbeid. det er sikkert mange studenter som kan kjenne seg igjen her. Vi burde forene oss og få en slutt på elendighet. Ja til retten til å få studere i fred! Men nok om det.
3. What turns you on creatively, spiritually or emotionally?
Bøker, for det meste. Det er få ting (altså bortsett fra levende mennesker) som gjør meg like lykkelig som en god bok. Den kan jeg bare gå inn i, og smelle døren igjen etter meg, så er jeg borte fra verden en stund. Fantastisk. Andre bloggere inspirerer meg med det de tenker og lager. Jeg liker meg så godt i Blogglandia!
4. What turns you off?
Treighet. Latskap, dessverre også min egen. Og en klassisk husmor-turn-off: roting når jeg nettopp har ryddet! Helv..., altså!
5. What is your favorite curse word?
Ja, her er det bare å kjøre på. Liker både faen og helvete, og skal jeg skikkelig fleske til bruker jeg gjerne å kombinere dem, med en i i mellom. Neida, helst ikke foran barn og eldre. Hvis banning bare er en del av dagligtalen, mister det hele effekten. Det må spares litt på, slik at det river når det trengst. Håhå, jeg har myye mer på lager.
6. What sound or noise do you love?
Når det brenner i ovnen, regner mot ruten, og sånne deilige blobb-blobb-blobb lyder som akvarier noenganger lager. Mmmm!
7. What sound or noise do you hate?
Vifter og alt som durer. Den høyfrekvente, vonde og ekle lyden av en batterilader som står i kontakten, uten at telefonen er plugget i. Varmepumpe! Det kunne jeg aldri hatt!
8. What profession other than your own would you like to attempt?
Drive med dyr. Drive kafe, kanskje? Men ikke lage maten. Noe jeg kan styre og bestemme over helt selv, mmm. Selvsagt med ansatte som gjør de kjedelige tingene ;) Ok, jeg vil egentlig være Lorelai i Gilmore Girls.
9. What profession would you not like to do?
Hadde ikke trivdes som kontrollør av ett eller annet slag, eller vokter.
10. If Heaven exists, what would you like to hear God say when you arrive at the Pearly Gates?
"Tuller! Rett ned igjen til alle du bryr deg om, frisk og fin med blanke ark og nye sjanser".
Jepp, slik tenker altså jeg! Og sender utfordringen videre til:
- Gasellene
- Serendipity
- Barbros Lille Atelier
- Tevangas Teselskap
- Med Et Lekent Sinn
- Råckefår
- Belkini!
Da får vi se da, om noen plukker opp dette! Fin tirsdag til alle sammen, okke som! Jeg feirer min med jet-lag. Bare fordi det er utrolig gøy å skryte over jet-lag, det er liksom utrolig mye kulere enn bare jeg har sover så dårlig i natt.
Her må jeg ile til med en viktig tilføyning!
Jeg har nemlig en nyoppdaget blogg som jeg har grådig lyst å sende utfordringen videre til, selv om jeg nå sikkert bryter alle utfordringsregler herfra og til evigheten.
Men det er det isåfall verdt! For bloggen Eple fortjener både en utfordring, og en god velkomst i Blogglandia, blodfersk og nyutsprungen som den er. Eple er nemlig den vittigste og greieste jeg kjenner, og det skinner tydelig gjennom på bloggen hennes. Jepp, eg e inhabil, men her spiller det faktisk ingen rolle, for jeg har evig rett!
Så Eple, det er bare å kvesse tastaturet!
Alle andre - besøk Eple, dokkar kommar ikkje til å angre!
Fin onsdagskveld til alle i hop!
