I alle slags dager.
Ja, i Japan er det virkelig alle slags dager for tiden, kanskje spesielt skikkelig, skikkelig dårlige dager. Død, redsel, tap og sorg. Japanerne har nok flertallets dypeste medfølelse og respekt for det de gjennomlever nå, og det er nesten umulig for oss i trygghet å forestille oss hverdagen deres i denne tiden. Annet enn som en sann kamp for overlevelse og redning.
Alle bilder fra Google.images.Bare for å ha det sagt, og fordi dette sannsynligvis er en helt allmenn reaksjon på det som har hendt japanerne.
Jeg har lest om denne bloggefrie dagen rundt om i blogglandia i dag.
Og jeg tenker - er jeg ond? Dum? Hjerteløs og egoistisk?
For dette skjønner jeg bare ikke. Dette stiller i klasse med Martha sine engler, minus det religiøse aspektet. Med mindre Bloggeguden kan sende noen engler til Japan den også. Men for sikkerhetsskyld vil jeg bare oppfordre om å sende penger, rett og slett. Om vi blogger eller ei, det tror jeg rett og slett ikke Japan har kapasitet til å bry seg om for tiden.
Be gjerne for Japan, send engler hvis du tror det hjelper, kanskje det er slik at alle monner drar. Men hvordan i alle dager skal en bloggfri dag kunne bidra til noe som helst positivt for Japan?
Nei, kan man tenke, det er det nok helt sikkert ingen bloggere som heller tror. På ordentlig.
Det er nok heller et oppriktig uttrykk for medfølelse. Men er det et egnet uttrykk for det?
Nei, jeg synes ikke det. Det betyr ikke at jeg ikke tror at alle som poster japanske flagg og tar bloggepause i dag, ikke genuint føler med japanerne. Igjen, kanskje det er noe jeg ikke forstår her. Symbolverdien av en bloggefri dag, for å være helt spesifikk.
Hva synes du?
