Takk, og tilbake til de nære ting

Først vil jeg begynne med å takke for svarene fra forrige innlegg. Takk! Det var gøy å prøve å mene noe i Blogglandia, og det var jo heller ingenting å være redd for. Ingen hatmail eller kjipe kommentarer, eller elendighet av annet slag. Jeg ble glad for hver eneste kommentar, og for at dere gadd å mene sammen med meg. Det er imidlertid en ting jeg har lyst å legge til om japaninnlegget, og det er at før jeg skrev det hadde jeg ikke vært innom noen av bloggene som samtidig benyttet anledningen til å linke til Røde Kors og kontonummeret en kan gi penger på. Hvis noen av dem som er innom, linker seg videre til nettbanken og betaler, er jo det absolutt en viktig effekt, og et fint bidrag fra Blogglandia. Jeg er nemlig ikke helt motstander av godhet og hjertevarme.

Nuja, nok om det. Men noe annet jeg imidlertid også har lurt litt på i denne sammenhengen, er hvordan ordne en grei og naturlig overgang fra katastrofen i Japan til de svært nære ting igjen. Valg av spisebord, for eksempel. Etter litt prøving og feiling, innser jeg at så glatte overganger rett og slett ikke finnes. Like greit. Jeg dropper dermed hele overgangen, og setter rett over til de nære ting, avdelingen for valg av spisebord.

Og saken, det er den at jeg hadde en bestefar som var møbelsnekker, tror jeg, iallefall hadde han en skifabrikk og laget ski - eller laget han ski på møbelfabrikken, tro? Det er litt uklart for meg, men okke som var han grådig flink å lage møbler, og noen av dem har jeg hentet hjem fra Landet. Ett er dette bordet, som før jeg forbarmet meg over det, stod og vansmektet i en kjeller.

Fine bestefarsbordet!

Grådig fint er det, til tross for noen leie svimerker. Mangt et bloggebilde har blitt tatt med denne bordplaten som bakgrunn!

Finhet og affeksjonsverdi og enorme mengder skruer og trelim til tross, nå har bordet rett og slett sagt takk for seg. Begge klaffene har løsnet i hengslene, og henger trist og dingler. Treet er morkent, og det er ikke en eneste plass igjen å fylle på med trelim eller skru inn nye skruer. Det er likevel litt vanskelig å se forfallet i hvitøget, men det er også mulig at jeg har latt affeksjonsverdien ta litt av i dette tilfellet.

Bordet har imidlertid flere skjulte kvaliteter, som for eksempel denne lure skuffen her. Den går inn til midten av bordet, og har tatt unna ganske store mengder ræl. Nesten uunnværlig, med andre ord.




Kred til Bestefar for den. Men andre steder må jeg bare konstantere at han har valgt klart mindre estetiske løsninger.

Hadde de tyggegummi på 40-tallet i Sunnfjord, tro? Isåfall er det meget mulig det er det vi ser her. Det er også mulig at det hadde vært litt finere uten all tyggisen, Bestefar.

Uansett, bordet har gjort jobben sin i tiår på tiår, og skal nå få nyte det bordprivilegiet det utvilsomt er å stå lagret på loftet til mine foreldre. Der er det mer ordnede forhold enn det noensinne har vært i stuen vår, der bordet har oppholdt seg de siste ti årene.

Denne prosessen har nok ligget og ulmet i bakhodet mitt lenge, for en dag jeg var innom Fretex slo jeg brått og uten tvil (bortsett fra en konsulterende telefon til Eple, som prøvde å få meg fra hele kjøpet, fordi hun ville ha bordet SELV! I kid you not.) til på et kjøp som i etterkant skulle vise seg å være myyye bedre enn først antatt. Grådig kjekt når det en sjelden gang går den veien! Derfor stod nye spisebordet i kjelleren en stund, parat til å rykke inn, og velkomment skal det være!

fine Nyebordet!

En helt annen stil, men seeee kor fint det e! Tenk at jeg vurderte å vandalisere det med maling. Og prisen, usle 550 kr! Gitt vekk spør du meg, prisingen på Fretex i Bergen er mildt sagt uforutsigbar. Legg til to ekstra stoler og to store ileggsplater, og jeg ler høyt av ekte estestisk gjenbruksglede! Tenker vi feirer kuppet mitt med en aldri så liten billedkavalkade:

Bildet er i høyeste grad arrangert. Tekoppen er tom, og boken leste jeg i sommer. Men de gjør jobben, begge to.

Ok, gir meg nå. Snart.

Overflaten burde sikkert få seg en behandling av et eller annet slag, så det tåler rot og søl og gris. Men foreløbig nekter jeg bare alle andre enn meg å bruke bordet, og det fungerer greit det også.

Nå skal jeg rett og slett bare sitte litt her ved bordet mitt. Fine, nye, gamle bordet mitt. Skal bare se det er en bestefar som har bidratt litt i byggeprosessen her også.

Fin uke til dere som stikker innom!