Folkeopplysning

Det ser ut til at mange der ute i Blogglandia er (u)lykkelig uvitende om hva årelotteri er. Jeg tar med glede på meg jobben som folkeopplyser, og kan fortelle at årer en en slags trepinner som noen stakkars sløydelever i hine hårde har svidd tall på. Etter håndskriften å dømme, er det noen generasjoner siden. Ti tall på hver åre, enten fem på hver side, eventuelt ti på ene siden. Det er gøyest når det er tall på begge sidene, for av en eller annen grunn blir det litt mer spennende da. Årene ser ofte slik ut:

Ikke den beste billedkvaliteten, tatt med mobilen før utloddingen ennå var kommet helt i gang. Men dere skjønner tegningen. Resten er heller ikke særlig komplisert, man kjøper x antall årer (x er i mitt og Belkiniens tilfelle skammelig mange) og venter i spenning på opplesing av den mer eller mindre heldige vinner med tilhørende premie.
Oppleser er gjerne en eldre herre, og kan for eksempel uttale ting som "ja, her har vi en flott limpistol, dere. Vi får håpe det blir en mannlig vinner, hvis ikke er det jo en fin julegave til en heldig mann.
Nei, likestillingen er ikke kommet imponerende langt i årelotterikretser.
Nuvel. I og med at man har så mange tall på hver åre, føles sannsynligheten for å vinne veldig stor! Da legger det faktisk ikke en demper på iveren at det man kan vinne gjerne er to lys og en pakke servietter. For innimellom kan det nemlig dukke om en limpistol!

Jepp, det var det. Ikke mer, tenker dere kanskje? Stemningen må oppleves, sier bare jeg. Den var til å ta og føle på!

Jeg må også takke for diverse tips til mulige bruksområder for limpistol. Noen var gode, andre morsomme, og andre igjen skal jeg tenke meg om både en og to ganger før jeg prøver ut, Eple. Men konstant colatilførsel, det høres unektelig fristende ut...

Jeg ser dessverre at Blogglandia blir skammelig forsømt fra min side for tiden. Jeg betaler prisen for deilig, deilig skulking (hm, la meg linke til et tidligere innlegg her inne om nettopp det!) samt en grådig gøy, men studiemessig grådig uheldig, amerikareise i høst. Jeg har egentlig alltid tenkt at jeg er et skippertaksmenneske, som en legitim (?) unnskyldning nettopp for min hang til skulking. Det har nok stemt ganske bra tidligere, men nå har arbeidsmoralen min degenerert slik at jeg knapt nok er et skippertaksmenneske engang! Akk o ve, noen må ta og stramme meg alvorlig opp her! Er det sånn det er å være akutt overtrent/lest tro? Meg og Petter'en, vi har det ikke lett noen av oss akkurat nå.

Men det er da det er viktilg å gjøre noe lystbetont, noe helt, helt annet. Jeg tror ikke Petter driver noe særlig med spraymaling. Han er liksom ikke typen. Men jeg, jeg er typen, og derfor stjal jeg meg litt kvalitetstid med en sprayboks. Jeg fant denne gamle lysestaken, ikke særlig fin, på loftet....




... og transformerte den til... (taaadaaaa......) dette:






Ok, så har jeg ikke revet en vegg eller bygd et hoppeslott av gamle bildekk. Men det var det jeg rakk denne gangen!

Fin uke til alle der ute, og ikke glem å sette av litt tid til deg selv og sprayboksen/malerkosten/symaskinen/tekoppen/whiskeyflasken, alt etter hva hjertet begjærer!

Ta deg en åre!

Årelotteri og julemarked!

Pafrika lider ikke av noen som helst form for spillegalskap (bortsett fra den SuperMario-relaterte som oppstod da Belkinien fikk dette fantastiske spillet til jul for to år siden), men når det gjelder årelotteri, er det noe som våkner til liv inni meg.
Noe som ligger i dvale mellom hvert årelotteri, som forekommer maks en gang i året. Jeg blir vill, og barn og gamle ryker gjerne veggimellom når jeg setter kursen mot de beste (og fleste) årene. Pengene strømmer ut, og det er godt mulig jeg har støttet noe jeg egentlig stiller meg knekkende likegyldig til, for smålige hensyn må vike når blodet bruser i årene. For det er så gøøøøy! Nå er jeg ingen statistiker, men hadde jeg regnet på vinnersjansene, hadde jeg uansett ikke tatt de elendige oddsene til etterretning! For se hva jeg har klart å spille til meg i dag:

En limpistol!

Streng tatt var det Belkinien som vant den, og jeg trodde først det var en stiftepistol, som jeg egentlig heller kunne tenkt meg. Men kan det stiftes, er jeg ganske sikker på at det kan limes også. Jeg aner ikke hva jeg skal lime enda, men liming blir det, og jeg gleder meg! Forslag om kreative sysler som inkluderer en limpistol mottas med takk. Om noen uker blir det juleverksted i gaten her nemlig, og jammen vant ikke naboen en limpistol hun også. Ingenting som monteres i denne gaten skal falle fra hverandre med det første, nei!

Vi gjorde en del andre kupp også. Skjønt kupp, jeg vet nå ikke helt jeg... Med tanke på den stort sett fraværende estetikken, samt den relativt enorme summen jeg faktisk har brukt på årer i dag. Men i vinnerrusen var alt som landet på bordet vårt gullbelagt, selv om jeg ser at det her på bloggen kanskje har tapt litt av glansen... Bortsett fra de røde lysene, er dette neppe noe jeg hadde gått til innkjøp av på eget initiativ. Men snart er det jul, og servietter er da grådig greit å ha i hus?! Og blir jeg kjent med et mennesker med enorme hender før jul, skal nå han eller hun slippe å fryse på hendene, iallefall.





Imidlertid er de slett ikke tapt bak en vogn, disse årelotteriarrangørene. Godsakene sørget de nemlig for å selge utenom lotteriene. Det var ikke gibort priser, men igjen, hvorfor ikke støtte... noe? Disse var veldig fine, synes jeg. Det synes ikke Belkinien, så jeg får ha dem helt i fred også.






De er nok strikket av en søt, gammel kone. Hvilket utelukker en del av dem som var tilstede i dag. Det er nemlig ikke slik at høy alder automatisk går hand i hånd med vanlig folkeskikk, for dem av dere som skulle tro det.

Nuja. Nå skal jeg og de nye vottene mine snart ut på tur med hunden. Resten av dagen skal bare sulles vekk, det gleder jeg meg til. Finfin helg til alle som stikker innom! Og sitt nå endelig ikke der og brenn inne med gode limpistol-tips!