Hekletrøbbel, atter en gang

Under etiketter ut på siden her, ser jeg at hekling er det temaet som oftest blir tatt opp av meg. Litt overraskende, selv hadde jeg holdt en knapp på sutring. Sutring har imidlertid rykket ned til tredjeplass, etter en bekymringsfull lang tid på andreplass. Det er jeg fornøyd med, så negativ er jeg tross alt ikke.

Men i dag er jeg nok litt negativ. Hekletrøbbel er irriterende greier, selv om det hele startet med noe så koselig som besøk av Namaste i fjor høst. På en eneste kveld lærte nemlig Namaste meg å hekle tøfler. Trodde jeg. I ettertid betviler jeg hvor mye innlæring som fant sted, og vektlegger heller Namastes tette oppfølging, kombinert med en ukjent mengde rødvin. Resultatet ble imidlertid upåklagelig, en snaisen tøffel i utmerket utførelse. Rett før Namaste dro om søndagen, skrev jeg i all hast ned oppskriften, med håp om å enkelt og greit kunne smelle sammen tøffel nr to på egenhånd.

Her er oppskriften.

Hm?

Eller skal vi heller kalle den "oppskriften"? For denne skjønte jeg lite av, da jeg gledesstrålende fant den igjen for noen uker siden. Leste ikke så nøye på den da, men viste den stolt frem til Eple litt siden, og annonserte at nå var vi klare for masseproduksjon her. Nuvel. Ved nærmere ettersyn består den av setninger som "1 og 1 i hver så langt som nødvenidg. Bretter, teller fem, skjøten under, (tegning av 6 sirkler) og rundt til andre siden"

To par totalt uforstående par øyne møttes, og jeg skrinla umiddelbart tanken om tøffel nr to. Men, tenkte jeg etterhvert, det må jo være mulig å resonnere seg frem til resten av tøffelen, hvis man bare titter grundig nok på tøffel nr 1.

Tja. Jeg tenker vi lar bildene tale for seg.

Her er tøffel 1. Legg merke til den jevne kanten på siden.

Jevnt og fint. Rødvinsflekkene er på andre siden.

Tøffel 2. Legg merke til den ujevne kanten på siden. Som i tillegg er blitt langt lavere enn på tøffel 1. Andre siden er enda verre.

Burde tatt bilde av andre siden, denne er jo eksemplarisk i forhold. Mulig det er rødvinsflekker der også, denne tøffelen har imidlertid større problemer enn et par rødvinsflekker.

Men jeg nekter å gi meg. Det ville være å gi ettter for hånlatteren jeg hører fra Tøffel 1 hver gang jeg passerer heklekurven. Tøffel 1 føler seg nemlig sikker på å ikke bli tråkket på, all den tid tøffel to ikke er gangbar, bokstavlig talt. Men det skal tøfffel 1 bli blå for.

Derfor tenker jeg å bare hekle igjen bulkene på siden på tøffel to, slik at den blir litt jevnere, og kanskje litt høyere. Og dermed sitter på foten. Så langt er jeg ikke kommet ennnå, for dette krever en motivasjonsmengde jeg foreløbig ikke besitter. Men planen er lagt, og tøffel 1 skal ikke føle seg for trygg. Og frykt ikke, kjære lesere - jeg skal holde dere orientert, hehe.

Vil likevel tilføye at oppklarende hekleinnspill mottas med takk. Det jeg lurer mest på, er hvordan få til en jevn kant. Og fin uke til alle der ute, ekstra fin til alle som har sendt så koselige beibihilsener! Tusen takk, dere er så greie!

Heklemaraton

I det siste har det blitt mye tid til hekling. Ferien er stort sett tilbragt hjemme og på diverse hytter i området, og ulike sofaer har vært mitt faste tilholdssted mellom bilturene til og fra disse hyttene. På sofaer kan man lese, spise, se film og serier... kun fantasien setter grenser! Og så kan man altså hekle, og jeg har virkelig strammet meg opp og gjort ferdig ikke mindre enn et stort og et litt mindre stort hekleprosjekt.

Det lille hekleprosjekter er hekling av vimpler. Selvsagt. Før eller siden kommer nok alle bloggere som besitter en heklenål eller flere over behovet for å hekle seg en vimpelrekke. Dette behovet meldte seg med full kraft hos meg for noen uker siden, og siden jeg da var midt inni plikthekling av babyteppe, virket det som en strålende ide å starte et nytt prosjekt.

Vimpelhekling viste seg imidlertid å være ganske komplisert, iallefall for en relativt nyslått hekler. Oppskrifter ble googlet i stor stil, og til tross for at de ble fulgt med slavisk nøyaktighet, ble resultatene totat ubrukelige, og ikke i nærheten av bildene som illustrerte oppskriftene. Det skulle ikke være mulig, men det er det altså. Til slutt kom jeg over en oppskrift på trekantede bestemorsruter, og siden bestemorsruter er det eneste jeg strengt tatt kan hekle, gjorde jeg et siste forsøk.

Bestemorsvimpler!

Slett ikke verst, i all ubeskjedenhet! Disse ble jo også helt ulik bildene fra oppskriften selvsagt, men de er i det minste trekantet, og kan henges på en snor. Rundt kanten heklet jeg hvite fastmasker, og de er heklet sammen på en snor bestående av luftmasker og festet med fastmasker. Ska sei! Dette er nok det mest avanserte jeg noengang har heklet, hvilket kanskje sier litt om heklenivået mitt.

Den hvite kanten rundt har jeg altså kommet på helt av meg selv. Bare nevner det.

Her henger de og flotter seg over babysengen. Kanskje babyen får lyst å komme ut etterhvert også, i dag er det tross alt termin og D-dag og alltingen.

Lokke, lokke, lokke. Komme ut å se på disse fine her, hm? Hadde ikke det vært noe, lille bebis?

Det store hekleprosjektet begynte med at jeg satt og sløvet på et jobbkurs, og så at damen ved siden av meg heklet noe som så ut som en stor bestemorsrute. Det var veldig fint, og jeg tenkte at dette må jo være en genial måte å hekle et teppe på - rett og slett bare en eneste kjempestor bestemorsrute? Klok av skade valgte jeg ensfarget garn, fordi det å feste tråder ofte viser seg å være en effektiv og permanent stopper for alle typer håndarbeidsprosjekter.

Vel. Min forestilling om at hekletøy vokser mye fortere enn strikketøy har fått seg en kraftig knekk. I begynnelsen går det radig unna, men så har veksten en lei tendens til å stagnere kraftig. Det kan ha en viss sammenheng med økende hekle-leihet, jeg vet ikke. Uansett, dette har tatt tid og atter tid, men omsider er det søren meg sluttført dette også!

Ferdig, ferdig, ferdig! Gu' kor deilig!

Jeg hadde lyst å hekle en bord eller kant rundt, men etter atter en gang å ha googlet diverse totalt uforståelige oppskrifter, fant jeg ut at noen rader med fastmasker gjorde susen det også. I tillegg var det utrolig gøy å gå fra å hekle stavmasker til å hekle fastmasker, så de fire siste rundene var rene fryden. Da er man lei av å hekle, da.

Close-up, fastmasker og stavmasker i skjønn forening.

Ok, siste bildet. Hjørnene ble av varierende kvalitet, merkelig nok velger jeg å avbilde et av de verste. Uansett, jeg har heklet et helt babyteppe - og det er ferdig! Skal mer til enn noen uheldige hjørner for dempe den tilfredstillelsen!

Vel, det var vel egentlig det! Jeg er rett og slett skamløst fornøyd med å ha påbegynt og sluttført ikke mindre enn to håndarbeidsprosjekter på ikke alt for lang tid. Når jeg i tillegg kan fortelle at jeg har sydd et kjempestort (etter min målestokk) lappeteppepledd, blir det nesten rent for mye, så det tar jeg og skryter av en annen gang.

Det neste jeg godt kunne tenke meg å få helt ferdigstilt, er babyen. Hittil i dag har termindatoen ikke vist seg å innha noen magisk babyfremkallende egenskaper overhodet, selv om jeg, inspirert av siste Harry Potter film, har prøvd meg på en accio, baby. Foreløbig uten effekt...

Til resten av dere vil jeg bare slenge ut et optimistisk accio, sommervær! Kan umulig skade.

Avansert latskap og 4 x 4

På tide med en liten oppdatering igjen tenker jeg, på dette ufattelig spennende og interessante januarlivet jeg lever for tiden. Men bare en dag igjen nå, så skriver vi februar, og da er det så og si vår. Jo, det er det.
Januar virker å være en tid Pafrika er glad i å klage. Slik har det sikkert alltid vært, men det kom på en måte ikke så tydelig til uttrykk før jeg begynte med blogging. I dag skal jeg imidlertid ikke klage noe særlig, faktisk så er jeg relativt fornøyd. Glad for å ha fått opp til flere awarder, og for mitt nye, lure hekleprosjekt. Jeg noterer meg imidlertidig at både awardene og til og med noen nye følgere har dukket opp i løpet av et tidsrom jeg har vært usedvanlig slapp på bloggefronten. Faktisk nesten fraværende. Hm... lav innleggsfrekvens blitt min mest tiltalende egenskap, tro? Da skal jammen bloggingen gå som en lek fremover!

Nuvel, nå må vi være effektive her, skal vi rekke over både hekling og awarder. Vi starter med lurt hekleprosjekt, som går som følger: kjøp tykt garn, tykk heklenål - and let the fun begin!
Her er min siste bestemorsrute, heklet etter nevnte fremgangsmåte:

Den ser kanskje relativt normal ut i størrelse?

Å neida - bare se her!

Denne går det ikke mindre enn fire vanlige små heklelapper på, heklet med normalt ullgarn og nål nr 3.5.

Ahh, hvilke muligheter for effektivitet som nå med ett åpenbarer seg! Seks til åtte lapper, så har jeg et fint lite pledd til å ha over knærne, for eksempel. Bruksområde er imidlertid helt uvesentlig, det sentrale er hvor stort omfang man kan få for minst mulig hekling. Kvantitet foran kvalitet, rettt og slett. De er kjappe å hekle også. Et lite minus er at du ikke får mer enn to lapper pr nøste, men det velger jeg å se som totalt underordnet.

Hva, det forrige hekleprosjektet mitt? Nei, det er fortsatt ikke montert. Men en dag, når jeg blir lei av å finne smarte og potensielt arbeidsbesparende snarveier, og innse at noen ting må bare gjøres, tungvint, kjedelig og på gamlemåten, så kanskje.

Da forlater vi hekling som tema for en stakket stund, og går over til noe som er hakket gøyere, nemlig awarder. Blir grådig glad for sånt, takk skal dere jammen meg ha! Jeg har hanket inn i fleng denne gangen, både fra Eple, Kreativ ♥ Impulsiv og From Not to Hot, kule og fine bloggene! Jeg må jo spre godakene, så i dag blir det Eple sin ufordring som besvares og sendes videre. Den går som følger:

4 tv-program jeg ser på:
Jeg har gjort det slutt med Lorelai og Gilmore Girls, dessverre, så nå ser jeg kun serier på dvd. Men konseptet er mye det samme, deilig koping foran skjerm.
1. Dexter. Elsker, elsker, elsker Dexter, og er halvveis i 5 sesong. IKKE SI NOE OM NOENTING, dere som eventuelt er kommet lenger!
2. Weeds. Grådig gøy serie om forstadsmor med diverse familie som ser seg nødt til å produsere og selge ulike cannabisprodukter etter hvert som livet tar uventede vendinger. Litt som frustrerte fruer gone bad, bortsett fra gøy, smart og vittig.
2. Downtown Abbey - jeg eeeelsker engelsk konstymedrama også, helt på linje med kjekke seriemordere. Dessverre er siste episode for denne gang gått, men den var så bra at må være med.
4. I likhet med Eple ser jeg også på Breaking Bad, men er ikke mer enn lunken, tror jeg. På den andre siden trenger jeg ofte mer enn en sesong på å komme inn i serier, og her har jeg bare sett første. Her produseres det meth-amfetamin, ikke cannabis. Greit å variere litt, synes jeg.

4 ting jeg har gjort i dag:
1. Vel, idag begynte jo egentlig kl 00.00 i natt, så da regner jeg med det å tørke opp etter syk hund, kombinert med forgjeves tilbakeholdning av brekninger. Herlig start på dagen.
2. Holdt en presentasjon in english om fortreffeligheten av frukt og grønnsaker for å bekjempe overvekt. Nei, det er nok ingen som tror jeg er født og oppvokst i england etter den seansen.
3. Spilt angry birds på iPhonen mens resten av kullet holdt sine presentasjoner. Det e grådig gøy. Iallefall i presentasjonssammenheng.
4. Scootet til og fra fakultetet på den mørbankede Vespaen min, og prist meg lykkelig over frostens fravær og at jeg dermed slipper å ta bussen. Hvilket jeg hater.

4 ting på min ønskeliste:
Som Eple kjører jeg egosentrisk her. Det er dessuten åpenbart at fred på jord og slutt på rasisme osv er sånt alle siviliserte mennesker ønsker seg.
1.Å være ryddig. Det hadde vært noe, det. Jeg slenger på mer selvdisiplin, for det er jo litt i samme gate.
2. Litt mer energi og tiltakslyst, takk.
3. Fri tilgang på håndverkere som jeg kan dirigere rundt for å gjøre ferdig alle halvferdige og påtenkte prosjekter. Uten kostnader, selvsagt.
4. En lang reise rundt i verden, til steder med sol og varme. Bare oss Pafrikaer og Belkinien. Det hadde vært noe, det også.

4 ting jeg liker dårlig:
Kjører de nære ting her også, jeg.
1. Stå tidlig opp om morgenen. Jeg vet jo at det blir bedre, så hvorfor glemmer jeg det til neste morgen igjen??
2. Faste tidspunkt for faste avtaler. Før red jeg hver onsdag kveld. Det var kjempegøy når jeg var i gang, men jeg begynte å få skulkeplaner allerede mandagen. Nei, jeg vil være en fri sjel, fri til å ligge i sofaen med bok, te og sjokolade. Særlig onsdagskveldene.
3.Gruppearbeid. Jeg mangler ord. Ikke på grunn av folkene, men hele konseptet, iallefall i studiesamenheng.
4. Syke dyr. J.f tidligere punkt.

Jepp, der har du meg. Deler av meg, iallefall. Flere jeg kunne tenke meg å vite litt mer om, og som derfor får utfordringen etter meg, er som følger:

1. Rockefår
2. Hegemoni

3. From Not to Hot
4. Tevangas Telselskap


Kom igjææen, jentar, ta 'an!

Januarblues og tilhørende sutring

Januar kan du få gratis av meg.
Iallefall akkurat denne, i Bergen. Det har snødd som besatt, iallefall etter bergenske forhold, før det har regnet som besatt. Innimellom har det frosset på som besatt, og resultatet er at jeg vurderer å kjøpe meg brodder. Og hundelufter.

Jeg hadde faktisk en hundelufter en stund. En skjønn og blid studentjente, som tok med seg hunden og ble borte i timesvis. Det var fantastisk, min fineste tid som hundeeier, når jeg tenker meg om. Men gradvis ble hunden ekstremt hjemme- og familiekjær. Faktisk i en slik grad at den nekter å gå tur med andre enn meg og Mr Pafrika. Grem. Men da er det til gjengjeld aldri sure miner, og motstrebende steg ut i regnet. Halen til topps, og vi kan ikke gå langt nok.
Det gjør vi selvsagt aldri heller.
Dette var en helt unødvendig utvikling synes jeg, og den greie studentjenten har vi ikke sett siden sommeren. Det er sikkert litt nedtur å bli så grundig avvist av en hund, så det har jeg i grunnen forståelse for. Likevel, det er faen ta verst for meg, som må gå tur i tide og utide.
Men hvorfor i alle dager har hun hund, er det kanskje noen som med rette spør seg selv nå. Sannelig om jeg vet. For mye deilig fritid på cafe uten dårlig samvittighet for at hunden er alene hjemme, kanskje. Eller et sterkt behov for å rettferdiggjøre stadig støvsuging. Enda godt rottene våre er et avslutet kapittel. Det er merkelig, men slik kan altså en dyrevenn ende opp, bare hun over tid eksponeres for nok dyr.

Greit, nok klaging over hundeeierliv. Jeg har nemlig noe annet jeg gjerne vil klage over også - hekleomfang. Med hekleomfang mener jeg omfanget på det man har heklet, altså rett og slett størrelsen. For hvordan er det mulig, når man har heklet og heklet og heklet, til kramper og senebetennelser er smertefulle faktum, at det endelige resultatet ikke er større enn dette?!

Hei og hå, jammen er vi pittesmå!

Beklager dårlig lys. Men mest av alt beklager jeg størrelsen på dette produktet. I min naivitet ryddet jeg faktisk plass på gulvet før jeg la ut de usle 20 lappene mine, som i hodet mitt var blitt til det dobbelte - minst. Men de har ikke formert seg i heklekurven, og jeg har tydeligvis ikke heklet mer enn et lite dukketeppe. Det var jo forsåvidt det som var planen, men jeg trodde jeg hadde heklet meg laaangt forbi denne størrelsen for lenge siden. Dengang ei, gitt. Så nå er jeg litt sur. Samtidig er regnet gått over til sludd, og hundepasseren er fortsatt long gone. Ja, jeg vet det egentlig ikke er synd i meg, men blues handler ikke om hvordan ting egentlig er.
Blues handler om blues.

Forslag til en bedre mandag mottas med takk!

Namaste + Pafrika + Belkini

Da var helgen over, gitt! En helg jeg har både gledet meg til, og vært litt spent på. Jeg er nemlig ikke så overvettes impulsiv og utadvendt av meg, og det har vært opptil flere løftede øyebryn i min omgangskrets når nyheten om at jeg ventet fremmedfolk på helgebesøk spredte seg. Særlig var svigermor betenkt, og luftet noen fordommer mot folk fra Ukraina i samme slengen. Men ikke ble jeg rundstjelt, og ikke er Namaste særlig ukrainsk det jeg oppfattet iallefall, så svigermor bekymret seg helt uten grunn!

Det er kanskje noen som lurer på hvordan det gikk når en tok ett stk Namaste og ett stk Pafrika, ispedd litt Belkini samt to hunder, og ristet det hele sammen i en helg?
Vel.
Det gikk aldeles strålende, spør du meg og Belkinien iallefall!
Ser at Namaste ikke har rukket å legge ut sin versjon av helgen ennå (kanskje hun samler krefter...), så da har jeg fordelen av å være først ute med min versjon!

Hehehe og neida, men jeg klarer ikke helt la være å lage litt potensiell dramatikk, når muligheten byr seg. Helgen var imidlertid helt fri fra dramatikk, bortsett fra en nattlig utflukt på Namastes hund, med påfølgende tråling av nabolaget for å finne igjen luringen. Her skulle jeg gjerne sagt at jeg trålte sammen med Namaste, men sannheten er at jeg lå i den dypeste (rødvins)søvn når dette lille dramaet utspilte seg. Hvilken vertinne!

Jeg håper imidlertid at jeg har veid opp med å ha tatt Namasten med til bergensområdets beste og mest fantastiske bruktsjappe. Den ligger i Knarvik, og er vel verdt et besøk! Hadde tenkt å ta illustrerende bilder, men alt slikt var som slettet fra sinnet der jeg gravde meg ned i dype tallerkenstabler, og ble belønnet med flere fine Figgjo fat! Namaste fant fram til butikkens eneste handlevogn (som vi tror ikke var til salgs) og etter en time hadde vi klart å fylle den til randen. En vellykket handel, mao!

Kveldene gikk med til hekling for oss, strikking for Belkinien, rødvin i våre glass og rødbrus i Belkiniens. Hun var oppe til sent på kvelden, og virkelig med på det hele. Det er nok litt av årsaken til at Namaste ble sårt savnet etter hun dro herfra i går kveld:
"Mamma, eg savnar Namaste!"

Men Namaste dro selvsagt ikke avgårde uten å ha etterlatt seg spor. Hun heklet likesågodt et par tøfler til Belkinien under oppholdet, som ble tatt i mot med stor glede:

Namastetøflene, heter disse nå.

Pafrika fikk seg også et tøffelheklekurs, og Namaste skal absolutt krediteres for tålmodighet og pedagogiske egenskaper! Se, hva jeg klarte å produsere, ganske helt av meg selv:




Den ble rett og slett grådig fin, synes jeg!
Det knytter seg imidlertid en viss spenning til hvordan tøffel nr to kommer til å se ut, som skal hekles uten Namaste ved siden av meg i sofaen. Hvem skal da komme med støtte, råd og oppmuntrende tilrop?!
Blogglandia, be prepared!

Sikkert ikke overraskende for alle dem som har vært innom Kreativ♥Impulsiv, så hadde greieste Namaste også med seg masse gaver til oss. Jeg tror ikke jeg får lov å vise alt, men denne boksen til Belkinien må bare presenteres:



Det vanket en lignende på mor, andre fine og egenproduserte ting, samt en raus mengde av det fantastiske rullegardinstoffet, sikkert kjent for flere av dere. Tusen, tusen takk Namaste!

Søndagen gjennomførte vi det planlagte og annonserte bloggtreffet på Zupperia. Grådig gøy at Barbro fra Barbros lille atelier og Giraffmamma kom! Et veldig fint kafebesøk, og tre timer føk umerkelig avgårde. Det synes jeg bør gjentas!

Da gjenstår bare å takke for en fin helg, anbefale Namaste fra Kreativ ♥ Impulsiv som helgegjest på det varmeste, og ønske alle andre som stikker innom oss en strålende fin uke!


... så stikker jeg bare rett innom igjen, for å sende dere som er innom her strake veien videre til A bit (ch) shy. Hun lodder ut intet mindre enn selve ungdomskilden (eller en av dem da, etter det jeg leser i diverse dameblad) samt kombinasjonen Green gate og vafler. How to resist?

Løp og ta lodd!

Oh, the pain

Forrige innlegg begynte med et sukk, og litt påfølgende klaging og velting i selvmedlidenhet. Jeg må bare beklage, men her kommer det altså mer av samme sorten.
Auuuuuuu!
Årsaken til mitt smertehyl er rett og slett nettopp smerter.
F i H (refererer til favorittbanneord) så forbannet vondt en hittil helt upåfallende nakke kan være! Pafrika våkent med et smertestønn kl 05 i morges, og siden har det igrunnen gått bratt utforbakke. Gudene vet hva jeg har drevet på med i natt, men det skal tydeligvis straffes med nakken fra helvete. Heldigvis har jeg klart å klore frem litt Paralgin Forte og en fastlege, så nå har jeg et batteri med smertestillende samt et forslag om kiropraktor!
Ain't gonna happen, det kan jeg bare si med en gang. Da skal jeg jaffal ha narkose først, og det tror jeg ikke kiropraktorer er autorisert til å gi, foreløbig.

Nuvel. Jeg gir meg nå, mens jeg fremdels er i besittelse av mitt gode humør! Haha!

Men litt deilig er det jo å være småsvimmel av god medisin, jeg må innrømme det. Og jeg har faktisk klart å hekle noen masker også. Dette, kombinert med en oppfriskende klagerunde har igrunnen bedret humøret litt. Dessuten går jeg med det superfine heklesjalet fra Wilhelmines omtrent limt fast på nakken min, og jeg er sikker på at det bidrar litt, det også. Her er fine sjalet mitt, og igjen må jeg bare få skryte av hekleferdighetene til Wilhelmine!






Jeg har by the way (jeg har så glatte og umerkelige overganger i tekstene mine...) et spørsmål om hekling, og hvem er bedre egnet til å besvare det enn alle dere håndarbeidsguruer ute i Blogglandia?
Jeg er jo en blodfersk hekler, som kun kan hekle bestemorsruter, dvs luftmasker og stavmasker. Etterhvert har jeg fått såpass mange lapper at jeg vil sy dem sammen, originalt nok!





Med mange mener jeg (litt) flere en disse, bare så det er sagt. Og da lurer jeg på, hva er best å gjøre? Hekle dem sammen, eller sy dem sammen?
Alle lappene har en lik ramme rundt seg, for at eventuelle sting ikke skal synes så godt, hvis jeg nå velger å sy. Men kanskje det blir finere å hekle? Imidlertid har noen sagt at da får man en slags kant eller forhøyning på baksiden av teppet, og det vil jeg jo slett ikke ha. Råd mottas altså med takk, og husk nå endelig å dumme svaret ned til Pafrikas heklenivå - altså det aller, aller laveste.

Så!
Da gjenstår det bare å takke greieste Namaste for den fine kirsebærawarden! Eg siar det igjen, du er bare grådig grei, og både meg og Belkinien gleder oss stort til besøk av deg i helgen! Når det gjelder kafebloggetreffet åpent for alle interesserte medbloggere, kommer meg eller Kreativ♥Impulsiv tilbake til tid og sted. Håper mange kan og vil komme!
Kirsebærinnlegget kan imidlertid ikke skrives i dag, siden jeg på ingen måte føler meg som et kirsebær på toppen av noe som helst for øyeblikket, og det tror jeg ville preget besvarelsen min i altfor negativ retning, hehe.

Men, jeg vil gjerne benytte anledningen til å svare på Giraffmammas utfordring om hva jeg lo sist av, for det skjedde nu nettopp!
Jeg lo nemlig høyt av Eple sin Eplekjekk, som spontant uttalte at BLOGG var hans minst populære ord i øyeblikket! Jeg har ingen problemer med å visualisere den scenen, og føler meg nesten litt frydefull medskyldig, siden jeg har skrytt Blogglandia opp og ned i mente ovenfor Eple, som tilslutt gav etter for bloggelysten og joinet oss. Eg skal bare hilse og si, Eplekjekken, at there is more to come!

Da takker meg og nakken for oss begge i dag, og satser på en bedre sameksistens i morgen. Og vil den ikke, så skal den, for jeg har nok medisiner til å slå ut en flodhest, så en liten puslete Pafrikanakke skal bare passe seg litt!

Avslutter med en feriebilde av meg og Belkinien. Her later jeg som om vi står og skuer ut over vårt imaginære rike, som bortsett fra en gjennomrusten traktor inneholder et småbruk, noen hester og masse masse geiter, der solen stort sett alltid skinner, og ingen har vondt i nakken.

Hei så lenge!

Hellooooo Texas!

I Pafrikaheimen er det relativt hektisk aktivitet for tiden. Årsaken til at det styres enda mer enn vanlig, er nemlig at vi skal ut på reise! På lørdag allerede, drar vi til den greieste svigerinnen og tanten og søsteren, som bor i Texas for tiden! Det betyr jo at vi også må til Texas - hurra!




Tre uker i sol og varme, det kan Pafrikaene like!
Hittil har denne familien hold feriereisene innenfor Europa, og dermed også hatt relativt korte flyturer. Nå skal vi tilbringe 10 timer på amerikaflyet, og det synes Pafrika egentlig er i drøyeste laget. Litt kjedelig, rett og slett, og kanskje pittelittegranne ekkelt?
For tenk hvis jeg får veldig lyst å gå av underveis?? Slik driver Pafrika og plager seg selv før flyreiser, hver enda gang. Mr Pafrika beroliger meg med at jeg sikkert ikke får lyst å gå av underveis, heller tvert i mot. Haha. Det hjelper ikke.
Men så, dere, fikk jeg en aldeles strålende ide. Jeg er jo hooked on hekling, og kan jo hekle meg gjennom hele flyreisen! Tenk alt jeg får heklet! I tillegg kommer jeg til å bli klassisk betinget til å like flyturer, og flyturer er jeg altså i utgangspunktet ikke overbegeistret for. En vinn-vinn situasjon her, med andre ord.

Helt til jeg begynte å tenke. For hekling involverer jo unektelig en heklenål. Som tross alt er en slags nål, i hvertfall i navnet. Og av stål. Og vi snakker tross alt om Amerika, som jeg mistenker fortsatt å være litt skjelven etter nine-eleven (ofte forsnakker jeg meg her, og sier seven-eleven istedenfor. Det er ikke meningen, og jeg mener på ingen måte å tøyse med terror!)





Hos meg ringte det nå en bjelle iallefall, riktignok ingenting mot hvordan alarmen i sikkerhetskontrollen kommer til å ringe. Kanskje jeg er paranoid, og i tillegg projiserer jeg mine paranoide tendenser over på USA sine sikkerhetsvakter. Jeg vet ikke, men det jeg vet er at jeg hadde trivdes særdeles dårlig kledd i en orange sekk på Guantanamo.
Sukk.

What to do?

Min far rådet meg til å finne en heklenål i hardplast. Da må jeg finne opp en først tror jeg, og det rekker jeg neppe før lørdag. Dessuten kan man vel gjøre ganske mye ugang med en slik en også, om en har tilbøyeligheter til terror? Et annet forslag var en heklenål i tre, som jeg kunne stappe i håret og kalle en hårnål. Jeg har mer tro på det, men har aldri sett heklenåler i tre. Har dere?
Jeg kan sikkert stappe den vanlige heklenålen i håret også, men jeg er redd jeg får et forklaringsproblem når det piper i sikkerhetskontrollen, og jeg må strippe helt ned til hårnålen. Det unner jeg verken meg selv eller mine medreisende.

Sukk igjen. Jeg tror jeg lander på et helt åpenlyst forsøk med hekletøy og -nål i håndbagasjen, og pakker en reservenål i kofferten. Jeg får se det som en solid bonus hvis jeg plutselig befinner meg lykkelig heklende over Atlanteren, i stedenfor angstfull og neglebitende.

Nuja, tiden vil vise. Jeg regner nå med å ende i Texas til slutt, okke som. Hvis den nyinnkjøpte kofferten min også ender i Texas, sammen med resten av gjengen og deres kofferter, vil jeg si ferien i stor grad er i boks!

Jeg har tatt et bilde av den nye kofferten, jeg. Ikke fordi den er så fin, men fordi jeg har kjøpt den i dag! Jeg er særs fornøyd, fordi jeg egentlig hadde resignert og satt kursen mot svindyr veske- og koffertbutikk, da jeg plutselig la merke til OBS hypermarked, intet mindre. Selvsagt hadde de kofferter, kunne damen i OBS hypermarked kundeinformasjondisk, værsågod, fortelle meg, rett til høyre for skoene.
Rett til høyre for skoene stod en annen koffertkjøper, og drev en stakkars coopmann til vannvidd med utallige spørsmål om hjukvalitet på de ulike koffertene, triller de lett, bråker de, er det best med to hjul, eller bør en ha fire osv osv i det ueeendelige.
Coop-mannen hadde flekkete malingbukser og en skrutrekker i hånden, og prøvde seg gjentatte ganger med et eehh... jeg hører egentlig ikke til på denne avdelingen, skal jeg prøve å finne.... Han kom ikke lenger, før koffertdamen var i gang igjen.

Jeg skjønte raskt at coopmannen begynte å gå tom for krefter, og at her var der hver kvinne for seg. Jeg grep derfor resolutt den største kofferten og satte kursen mot kassen. Her er vidunderet, for size matters når det kommer til kofferter!




Hunden tok også en sjekk, og virket totalt likegyldig. Men eg e fornøyd, og gleder meg til å pakke sommerklærne!

Og med dette må jeg nesten si so long, og ikke glem meg på tre små uker, folkens!
Nå kan det jo hende de har både internett og datamaskiner der borte i junaiten, og hvis disse blir gjort tilgjengelige for meg, skal jeg jo såklart rapportere underveis!

Da gjenstår det bare å si riktig god høst til alle dere som stikker innom. Sommeren, her kommer Pafrikaene!

Gøy på Landet

Sent i går kveld returnerte Pafrikaene heim att, etter en strålende helg på Landet.
Landet er grådig fint synes vi, og Pafrika har faktisk odel på Landet - hadde det ikke vært for at gårdsdrift er avviklet og markene solgt for lenge siden. Okke som, jeg titulerer meg som odelsejente hver gang muligheten oppstår - som nå, for eksempel.

Her er Landet, og Belkinien sin hånd

Jeg har også odel på spøkelset på arken

Jeg gikk glipp av en hel del loppis grunnet odelsbesøket i helgen, men på en måte har jeg nesten vært på loppis i eget hus - jeg kom iallefall hjem med flere kupp!
Oppildnet av alle spraymalingsinnleggene både hos Kreativ ♥ Impulsiv og Med et lekent sinn, var jeg ved ankomst Landet tungt bevæpnet med spraybokser. Etter å ha lekt oss litt på diverse gjerdestolper og gitt sauene litt frisk gatekunst å forlyste seg med, gikk meg og Belkinien til aksjon. Denne stolen gravde Pafrikapappa frem fra kjelleren, hoderystende over at datter overhodet overveide å ta den innomdørs.





Men etter en runde med sandpapir (takk, pappa) og spraymaling...






....grådig fin, spør du meg! Belkinien fikk også svingt seg med sprayboksene, men det vil hun nok vise på sin egen blogg.
Hver gang vi er på Landet, pleier jeg å gå på oppdagelsesferd på loft og i kjeller, og utrolig nok finner jeg noe hver gang. Igjen trådde pappa tjenestevillig til, og se hva han fant frem helt på eget initiativ:






Tre fine fat ble det! Mener jeg hørte Mr Pafrika stønne og sukke i bakgrunnen over hvor mange fat en familie på tre egentlig trenger, men som vanlig tok jeg ingen notis av det.
Etter ytterligere snoking, kom pappa frem med disse også:





Jeg tror jeg må begynne å ta pappa med meg på loppis. Mr Pafrika mumlet også her noe om hvor mange bokser trenger egentlig osv osv, selvsagt helt fånyttes. Disse kan for eksempel benyttes som oppbevaring av allslags smått, slik som dette jeg fant i bestemors gamle syskrin:




Jeg burde dra oftere på Landet!

Innimellom spraymaling og loft- og kjellerkupping fikk jeg presset inn noen turer i skog og mark. Her er flere generasjoner Pafrika ute og tusler:




...men noen lurer kanskje på om jeg ikke har heklet noe? Var heklelykken kun et kort blaff?
På ingen måte! Når jeg ikke har lusket rundt i skuffer og skap, spraymalt i øst og vest og tråkket rundt i skog og mark, har heklenålen så og si vært rødglødende:




10 (ti!) ruter har jeg nå, og begynnende senebetennelsen i ene hånden.
Meg og min mor har imidlertid en diskusjon gående, nemlig om hva som er forsiden og baksiden på hekletøy? Ingen av oss er erfarne heklere, med andre ord.
Er baksiden der som trådene henger ut, slik at forsiden er det som vises på bildet over? Eller bryr vi oss ikke om for- og bakside i hekleland? Håper noen av dere heklere der ute kan bistå her. Jeg mener at det vi ser på den gule og grønne lappen over her, er forsiden... men hva vet jeg?!

Uansett, tusen takk for alle fine kommentarer og massiv hekleoppbacking på forrige innlegg! Jeg er en sucker for ros og skryt, så dere får ta litt av æren for helgens storstilte hekleproduksjon!

I heklehimmelen!

Pafrika har kjent på bloggebehovet i flere dager nå - men jobb og lesing og tusen andre stort sett kjedelige ting har rett og slett kontinuerlig stukket kjepper i hjulene for meg. Når det ikke engang er tid til Blogglandia, er det på tide å revurdere tempoet, spør du meg!

Men la meg presisere at jeg slett ikke bare har lagt på sofaen og sett på Gilmore Girls, selv om det har fristet veldig.
Dessverre og langtifra! Litt av bloggetiden har imidlertid gått med til læring av ny ferdighet. Pafrika har jo sutret og beklaget seg på blogger over det ganske Blogglandia over sine manglende hekleferdigheter. Sett på alt det fine heldige mennesker som kan hekle, faktisk hekler. Gledet meg til å bli en av dere!
Det er selvsagt ikke bare i Blogglandia jeg har beklaget meg, jeg har også benyttet andre sosiale medier (Facebook, for det meste) og god gammeldags person-til-person syting. Og jeg konstanterer igjen - klaging lønner seg i lengden!

Omsider var det nemlig en grådig grei dame som tok ansvar, og inviterte meg og Belkininen med flere på både middag og heklekurs!
Lykkelig fårikålmett tok jeg plass i sofaen, og etter tett oppfølging og oppmuntrende tilrop klarte jeg omsider å produsere ...dette:





Nei, jeg var heller ikke særlig imponert.
Den skulle være firkantet, men noe har tydeligvis gått fryktelig galt et sted på veien. Pafrika noterte seg imidlertid gode forslag til eventuelle bruksområder - for eksempel som gryteklut til Mr. Pafrika, hm? Made with love.

Nuvel, etter te og deilig kaka gjorde jeg et nytt forsøk. Det gikk litt bedre:




Njaaa. Syntes fortsatt ikke jeg var helt der, liksom. Vel hjemme bar det derfor strake veien til sofaen, etter at alle barn-, hus- og hunderelaterte plikter var delegert til Mr Pafrika.
Det kan ha falt ord som gå vekk! Eg må øve, ellers glemmer eg det! Synes også jeg hørte noen mumle ja, nå har vi det gående igjen, men det kan ha vært innbilning, og jeg tok uansett ingen notis av det.


Vel, dyp konsentrasjon og barsk familieavvisning gav resultater!





Eg e stolt og kry! Og klarte selvsagt ikke gi meg der, til tross for smale øyne og vond verking i heklemuskler som hittil har nytt en makelig tilværelse:





GU, kor gøy det e å hekle! Jeg måtte omtrent dra meg selv etter håret i seng, men i dag er jeg klar for nye runder med nålen! Vi pakker nemlig folk og dyr og hekletingene for en tur på Landet. Der er det sol, og kanskje en kantarell eller to? De skal få stå i fred for meg iallefall, jeg skal nemlig.... jepp, hekle!

Fin helg til alle som stikker innom!