Oh, the pain

Forrige innlegg begynte med et sukk, og litt påfølgende klaging og velting i selvmedlidenhet. Jeg må bare beklage, men her kommer det altså mer av samme sorten.
Auuuuuuu!
Årsaken til mitt smertehyl er rett og slett nettopp smerter.
F i H (refererer til favorittbanneord) så forbannet vondt en hittil helt upåfallende nakke kan være! Pafrika våkent med et smertestønn kl 05 i morges, og siden har det igrunnen gått bratt utforbakke. Gudene vet hva jeg har drevet på med i natt, men det skal tydeligvis straffes med nakken fra helvete. Heldigvis har jeg klart å klore frem litt Paralgin Forte og en fastlege, så nå har jeg et batteri med smertestillende samt et forslag om kiropraktor!
Ain't gonna happen, det kan jeg bare si med en gang. Da skal jeg jaffal ha narkose først, og det tror jeg ikke kiropraktorer er autorisert til å gi, foreløbig.

Nuvel. Jeg gir meg nå, mens jeg fremdels er i besittelse av mitt gode humør! Haha!

Men litt deilig er det jo å være småsvimmel av god medisin, jeg må innrømme det. Og jeg har faktisk klart å hekle noen masker også. Dette, kombinert med en oppfriskende klagerunde har igrunnen bedret humøret litt. Dessuten går jeg med det superfine heklesjalet fra Wilhelmines omtrent limt fast på nakken min, og jeg er sikker på at det bidrar litt, det også. Her er fine sjalet mitt, og igjen må jeg bare få skryte av hekleferdighetene til Wilhelmine!






Jeg har by the way (jeg har så glatte og umerkelige overganger i tekstene mine...) et spørsmål om hekling, og hvem er bedre egnet til å besvare det enn alle dere håndarbeidsguruer ute i Blogglandia?
Jeg er jo en blodfersk hekler, som kun kan hekle bestemorsruter, dvs luftmasker og stavmasker. Etterhvert har jeg fått såpass mange lapper at jeg vil sy dem sammen, originalt nok!





Med mange mener jeg (litt) flere en disse, bare så det er sagt. Og da lurer jeg på, hva er best å gjøre? Hekle dem sammen, eller sy dem sammen?
Alle lappene har en lik ramme rundt seg, for at eventuelle sting ikke skal synes så godt, hvis jeg nå velger å sy. Men kanskje det blir finere å hekle? Imidlertid har noen sagt at da får man en slags kant eller forhøyning på baksiden av teppet, og det vil jeg jo slett ikke ha. Råd mottas altså med takk, og husk nå endelig å dumme svaret ned til Pafrikas heklenivå - altså det aller, aller laveste.

Så!
Da gjenstår det bare å takke greieste Namaste for den fine kirsebærawarden! Eg siar det igjen, du er bare grådig grei, og både meg og Belkinien gleder oss stort til besøk av deg i helgen! Når det gjelder kafebloggetreffet åpent for alle interesserte medbloggere, kommer meg eller Kreativ♥Impulsiv tilbake til tid og sted. Håper mange kan og vil komme!
Kirsebærinnlegget kan imidlertid ikke skrives i dag, siden jeg på ingen måte føler meg som et kirsebær på toppen av noe som helst for øyeblikket, og det tror jeg ville preget besvarelsen min i altfor negativ retning, hehe.

Men, jeg vil gjerne benytte anledningen til å svare på Giraffmammas utfordring om hva jeg lo sist av, for det skjedde nu nettopp!
Jeg lo nemlig høyt av Eple sin Eplekjekk, som spontant uttalte at BLOGG var hans minst populære ord i øyeblikket! Jeg har ingen problemer med å visualisere den scenen, og føler meg nesten litt frydefull medskyldig, siden jeg har skrytt Blogglandia opp og ned i mente ovenfor Eple, som tilslutt gav etter for bloggelysten og joinet oss. Eg skal bare hilse og si, Eplekjekken, at there is more to come!

Da takker meg og nakken for oss begge i dag, og satser på en bedre sameksistens i morgen. Og vil den ikke, så skal den, for jeg har nok medisiner til å slå ut en flodhest, så en liten puslete Pafrikanakke skal bare passe seg litt!

Avslutter med en feriebilde av meg og Belkinien. Her later jeg som om vi står og skuer ut over vårt imaginære rike, som bortsett fra en gjennomrusten traktor inneholder et småbruk, noen hester og masse masse geiter, der solen stort sett alltid skinner, og ingen har vondt i nakken.

Hei så lenge!