Friheten smaker!

Ja, det gjør den jammen!
De siste ukene har Pafrika hatt bloggepause, grunnet flere presserende aktiviteter. Den mest fremtredende var ulidelig lang og kjedelig eksamenslesing. I eksamenstiden (og ellers også, igrunnen) har timen mellom 18 og 19 vært en time jeg virkelig har satt frem til. Virkelig! Da har jeg tatt turen til Stars Hollow og hengt med Lorelai og Rory, og glemt alt jeg har lest den dagen. Men som kom første desember gitt, og med den julebarne-TV. Forbanna Månetoppen, har jeg hvest stille for meg selv.
Men så, en dag snublet jeg over fantastisk kunnskap - Gilmore Girls sendes i reprise hver dag kl 11.10! Jippiiiii! Et lite øyeblikk bekymret det meg pittelitt at jeg følte denne ekte, genuine gleden over en TV-opplevelse. Burde ikke slike følelser vært knyttet til ting som turer i skog og mark med mann og barn med snø i øyenvippene og glitrende øyne, påfulgt av varm kakaokos og stearinlys?
Næh.

Nuvel, nok om det. Jeg har forsømt Blogglandia i det siste, det er helt klart. Jeg gikk for eksempel glipp av den meget bloggbare advendtstid-starten. Men nå har jeg nå faktisk en heklet kalender til Belkinien, og den må selvsagt blogges, selv om vi allerede skriver luke 12:

Julekalender, julestol med selvsydd julepute i! Å, nå føler jeg meg som en ekte interiørblogger her.

Er nok bare puten jeg har mekket selv. Ikke en gang gulvet har jeg malt. Men stolen har jeg sittet mye i.

Meg og Belkinien har ellers kost oss med litt julepynting innimellom alle pliktene. Jeg har mest julestemning før jul, og mener den må gripes og skvises til den skriker. Ikke noe julepietisme før jul i denne heimen, med nekting av pinnekjøttspising og ikke juletre før lillejulaften. Da er jo julen nesten over!

Juletreet må vi av dryssemessige årsaker fortsatt vente litt med, men disse englene er allerede kommet opp. De kuppet jeg på Fretex for lenge siden, grådig fine er de!

Fin førjulstid til dere alle!

I morgen har jeg planer om en storstilt bloggerunde. Gledar meg!

Texanske bruktkupp

Sukk.
Det er snø, kaldt og riktignok fredag, men siden Pafrika har jobbehelg hjelper sistnevnte så altfor lite. Mens andre kan drikke vin og være lenge oppe i kveld, må Pafrika legge seg tidlig og stille klokken på ugudelige 05.45.
Ja, jeg drukner nesten i selvmedlidenhet akkurat nå. Og merkelig nok, når man er selvmedlidende hjelper det utrolig lite med påminnelser om hvor heldig man egentlig er; frisk, har familie og venner, nettopp vært på lang ferie og blablablablabla.
I tillegg til å være selvmedlidende, blir man dermed også påført merkelappen utakknemmelig. Og det er en merkelapp som både klør og stikker, så den trenger jeg slettes ikke. Iallefall ikke nå.

Men det er ikke fullt så ille hvis det er meg selv som prøver å få meg på bedre tanker. Derfor har jeg gått gjennom bildene fra USA besøket, og kan med en gang bare beklage ovenfor dem som trodde USAmaset omsider var over.
Jeg tror likevel mange i Blogglandia, og kanskje bare dere i Blogglandia, vil være i stand til å gjenkjenne det lille støtet av pur lykke jeg kjente når jeg oppdaget en åpen bruktsjappe, på landsbygden i Texas!

I kid you not!
Luling, heter dette gudsforlatte stedet. Skjønt gudsforlatt er vel kanskje det siste det er ...




Her er bruktsjappen, og som dere kan se, har den mye å by på!
Ååååh! Tenkte Pafrika, hvorfor har jeg ingen container??? Eneste måten å få godsakene med seg hjem til Norge var via knipsing. Grei som jeg er, spurte jeg faktisk om lov først.

La oss sukke unisont dere:
Sukk!

Jeg hadde gått amok på handling av gamle fine tremøbler hadde dette vært i gamlelandet. Som nest beste alternativ, fikk isteden disse seks små skålene bli med meg hjem, for den nette sum av 2, 5 $ pr stk.




Tenk hva disse skålene kunne fortalt, hvis skåler kunne snakke! Om gamle texanske koner og landsbylivet i Luling!

Tja, de kunne kanskje fortalt at denne byen ikke er så nøye på hvordan maten serveres?




Kanskje skålene slett ikke er brukt, siden kutymen ser ut til å være å spise rett av gråpapiret?
Det skyldes nok neppe kun den noe rustikke serveringen, men maten var iallefall kjempegod. Som sagt, you'll never leave Texas hungry!

Før vi dro rakk jeg å kjøpe enda en liten Texas suvenir.
Found something you couldn't live without, did ya? sa frekkasen i sjappen jeg faktisk betalte 20 $ for denne pittelitt blodharrye puten, men jeg lot bare som om jeg ikke forstod.




Her hjemme har den fått et godt hjem, i fine loppisstolen min:




Her liker Mr Pafrika å sitte når han ser på monsterkrabbenes liv og levnet, men han må selvsagt flytte puten først. Akkurat nå er han imidlertid i Tyskland, så TV stolen står og vansmekter, stakkar.
Jeg ser nemlig Gilmore Girls fra sofaen, og i dag har jeg kjøpt hele første sesong!
Hurra for at det søren meg skal bli litt helg på en stakkars Pafrika også!

Fin fredag til alle som stikker innom!