I heklehimmelen!

Pafrika har kjent på bloggebehovet i flere dager nå - men jobb og lesing og tusen andre stort sett kjedelige ting har rett og slett kontinuerlig stukket kjepper i hjulene for meg. Når det ikke engang er tid til Blogglandia, er det på tide å revurdere tempoet, spør du meg!

Men la meg presisere at jeg slett ikke bare har lagt på sofaen og sett på Gilmore Girls, selv om det har fristet veldig.
Dessverre og langtifra! Litt av bloggetiden har imidlertid gått med til læring av ny ferdighet. Pafrika har jo sutret og beklaget seg på blogger over det ganske Blogglandia over sine manglende hekleferdigheter. Sett på alt det fine heldige mennesker som kan hekle, faktisk hekler. Gledet meg til å bli en av dere!
Det er selvsagt ikke bare i Blogglandia jeg har beklaget meg, jeg har også benyttet andre sosiale medier (Facebook, for det meste) og god gammeldags person-til-person syting. Og jeg konstanterer igjen - klaging lønner seg i lengden!

Omsider var det nemlig en grådig grei dame som tok ansvar, og inviterte meg og Belkininen med flere på både middag og heklekurs!
Lykkelig fårikålmett tok jeg plass i sofaen, og etter tett oppfølging og oppmuntrende tilrop klarte jeg omsider å produsere ...dette:





Nei, jeg var heller ikke særlig imponert.
Den skulle være firkantet, men noe har tydeligvis gått fryktelig galt et sted på veien. Pafrika noterte seg imidlertid gode forslag til eventuelle bruksområder - for eksempel som gryteklut til Mr. Pafrika, hm? Made with love.

Nuvel, etter te og deilig kaka gjorde jeg et nytt forsøk. Det gikk litt bedre:




Njaaa. Syntes fortsatt ikke jeg var helt der, liksom. Vel hjemme bar det derfor strake veien til sofaen, etter at alle barn-, hus- og hunderelaterte plikter var delegert til Mr Pafrika.
Det kan ha falt ord som gå vekk! Eg må øve, ellers glemmer eg det! Synes også jeg hørte noen mumle ja, nå har vi det gående igjen, men det kan ha vært innbilning, og jeg tok uansett ingen notis av det.


Vel, dyp konsentrasjon og barsk familieavvisning gav resultater!





Eg e stolt og kry! Og klarte selvsagt ikke gi meg der, til tross for smale øyne og vond verking i heklemuskler som hittil har nytt en makelig tilværelse:





GU, kor gøy det e å hekle! Jeg måtte omtrent dra meg selv etter håret i seng, men i dag er jeg klar for nye runder med nålen! Vi pakker nemlig folk og dyr og hekletingene for en tur på Landet. Der er det sol, og kanskje en kantarell eller to? De skal få stå i fred for meg iallefall, jeg skal nemlig.... jepp, hekle!

Fin helg til alle som stikker innom!