Forsømmelser på alle plan

Det humres litt i krokene i det Pafrikaske hjem for tiden. Mye av humringen står Mr. Pafrika for, der han sitter lykkelig plantet foran TV'en og en eller annen åndssvak Discoverykanal om menn som drar de merkeligste skapninger opp fra havet, mens de skriker, banner og sjikanerer hverandre på ulike måter. Kameraet er ofte dekket av sjøsprøyt, noe som gjør bildet litt uklart, men det gjør igrunnen ikke mye fra eller til for programkvaliteten, spør du meg. Bannende, drikkende og spyende fiskere kan gjerne være litt blurry.

Men det gjør ikke Mr. Pafrika. Spør meg, altså. Han spør sjelden om hva jeg mener om hans valg av TV underholdning, for det trenger han ikke å lure på. Den pleier jeg nemlig å gjøre klinkende klar hver gang han benker seg foran skjermen.

Men ikke i det siste! Og derav den tidligere omtalte humringen.

Årsaken er nemliog Pafrikas nye hobby.
Har det blitt lest mange bøker i det siste? Nei.
Har det blitt brodert, strikket og sydd? Tja, ikke på langt nær så mye som planlagt. Men en viss produksjon har det vært, blant annet denne bursdagsputen sydd på impuls og rekordtid, om jeg må be.





Denne gangen strøk jeg faktisk produktet før jeg leverte det fra meg. Og hele prosessen, fra ide til utføring, via banning og steiking og en symaskin som streiket på siste sømmen, og videre frem til avlevering - gjennomført på to små timer! Og da rakk Pafrika også å iføre seg både kjole, aftenmakeup og høye hæler, samt raske med seg en pose øl og Mr. Pafrika.

Det, folkens, kaller jeg å perse.


Men tilbake til humring og Pafrikas intellektuelle og familiære forsømmelser.
Har det i den anledning blitt tilbragt ganske så mye tid i sofaen med PC'en i fanget?
Jepp.
Det skyldes nok ene og alene mitt nye statsborgerskap i Blogglandia. En følge av dette er at jeg bare smiler vennlig til Mr. Pafrika når han kommer inn i stuen, og kaster håpefulle blikk mot TV'en. Gå og sett deg, sier jeg, og ta på deg øretelefonene, og så ser du om det er noen fulle fiskere som fanger noe ekkelt fra sjøen.
Sekunder etter humres det lykkelig borte fra TV kroken, i takt med at muterte monsterkrabber får armer, bein, klør og tentakler røsket av seg av muntre sjømenn med 3 i promille.

Dermed har vi det gående, med hver vår favorittaktivitet for tiden. Belkinien settes ut på legd til ulike naboer, stakkars. I kveld hadde imidlertid tenkt å kompensere kraftig med pizza, film og en god gammeldags lørdagskos. Men jammen er hun ikke invitert på konsert, av greie naboer som tar ansvar for den kulturelle oppdragelsen. Hurra! Bloggings til mor, havfiske til far, og kultur til barnet. En vinn - vinn - vinn situasjon, med andre ord!

Fin lørdagskveld til alle gale bloggejenter/gutter der ute - og de stakkars, forsømte familiene deres!