I anledning Eplenes tur til varmere strøk, har Pafrikaene (for et fruktfat vi utgjør!) med glede påtatt seg å passe Epledyrene, bestående av søt liten hund og ditto katt. Ikkeno' problem, bare hyggelig, og kjekt med selskap for dundro vår også. Dundro er Lissie, velvoksen golden retriever. Eple har tatt i mot tilbudet, faktisk noe nølende, samtidig som hun mumlet noe om å sette vennskap på prøve. Det har jeg bare ledd overbærende av. Hittil....
Husets nye gjester ankom i går. Planen om at gjestehunden ikke skulle få ligge i sofaen, er allerede gått fløyten. Hun ligger sovende og siklende ved siden av meg as we speak. Før jeg gav etter, prøvde jeg å innstallere henne her:
Eeh.. takk, men nei takk.Jaja. Jeg er ikke så nøye på hunder i sofaen egentlig, men Lissie tar relativt stor plass, og har dessuten løpetid (mmm, hvite gulv og løpetid), så hun får bare komme oppi når hun en sjelden gang inviteres. I disse dager er det imidlertid og naturlig nok full sofanekt. Er litt redd for at hundehjertet blør av denne forskjellsbehandlingen, men velger å arkivere dette under akk ja, slag livet gir.
Vi var litt spente på hvordan natten skulle utvikle seg med våre nyankomne gjester, og i starten gikk det aldeles strålende. Tror jeg iallefall, for jeg sov. Bortsett fra de gangene jeg ble vekket av gjestekatten, som har patruljert rundt meg i sengen i natt. I kid you not. Våkner av at det klør i nesen... der ligger katten. Velter meg over på andre siden og sovner igjen. Våkner litt senere av at noen tråkker meg i håret. Katten igjen. Jaja, sovner fort. Våkner av av jeg nyser. Katten inntil kinnet, denne gangen. Pytt pytt, jeg sovner greit igjen. Men så, så kommer Mr Pafrika hjem en gang i femtiden. Og det er nå det begynner...
Gjestehunden er seg sitt selvpålagte ansvar som vakthund bevisst, og har neimen ikke tenkt å la inntrengere komme og gå som de vil. Et artig rasetrekk ved gjestehunden er at hun egentlig ikke kan bjeffe. Men lyder kan hun lage, og knurre også. Dette vekker og engasjerer selvsagt Lissie, som får lyst til å leke pittelitt. Alle er våkne, nå. Mr Pafrika prøver fåfengt å innynde seg hos gjestehunden, før han gir opp og legger seg. Vi sovner... nesten.
Kræsj, klor, brak. Det er gjestekatten, som har oppdaget at vinduet på soverommet er åpent. Det er imidlertid litt vrient å presse seg gjennom persiennene, men han gjør en innsats, det skal han ha. Pafrika resignerer, står opp og plukker katt ut av persienner, åpner vinduet og slipper han ut. Legger seg... sovner. Nesten.
...hva er den lukten?! Mr Pafrika kommanderes opp, og saumfarer tre etasjer etter hunde- eller kattebæsj. Ingenting. Vi oppdager så at en ikke ubetydelig gasslekkasje hos gjestehunden er luktkilden. Pafrika velter seg ut av sengen, og følger gjestehunden ut i hagen, der det bæsjes i vilden sky. Endelig, iallefall ett uromoment eliminert. Opp i sengen igjen, alt er stille, og søvnen kommer og legger seg rundt meg som et mykt, mykt teppe....ah....
Belkinien i døråpningen: mamma, det er litt vått i sengen der Elle lå...
Pafrika: kom og sov her, vi brenner sengen i morgen. Sov nå!
Alle tre i sengen, litt trangt, men roen senker seg... Jeg sovner faktisk.
Mjaaaau, kviiin, krafs,klor. Katten vil inn igjen, men klarer det ikke. Belkinien kommanderes bort i vinduet for å løfte katten inn, men har for korte armer. Pafrika gjør en hederlig innsats, men har for stor mage til å lene seg nevneverdig ut. Mr Pafrika vekkes igjen, og fisker katten inn.
Ahhh.... NÅ kan alle sove. Jeg sovner nesten...
..."mamma, eg får ikkje sove. Kan eg stå opp?"
Elle, alias gjestekatten , på Belkinen sitt teppe. Er jo blitt litt vått i sengen, så der vil vi ikke ligge lenger.Etter det vet jeg ikke hva som skjedde, for det kom et søvntog og rev meg med. Naturen krever sitt. Men jeg stod opp med noenlunde intakt mental helse, og tilsynelatende meget tilfredse dyr. Sovende, selvsagt. For de er jo trøtte, må vite!
Lissie hviler ut etter vel utført natteleven.
Det tar på, å vokte et helt hus, prompe og stå i, samt tasse høylydt rundt på soveromsgulvet noen kilometer.Men hei, bare 10 netter igjen! For Mr Pafrika og Belkinien, vel og merke. Jeg har nemlig tenkt å benytte meg av nøklene Eple gav meg til leiligheten deres. Mmm, dyrefri byferie... so long!
