Jepp, det er visst det jeg gjør for tiden. Munter klirring akkompagnerer hver en ledig stund, og dem er det strengt tatt mange av. Jeg strikker, og hører på Charlaine Harris' Sookie Stackhouse lydbøker på iPhonen. Dette har ført til sterke assosiasjoner mellom ulike strikkeprosjekter og Sookies liv og levnet. Denne rosa luen her, den representerer Dead to the World, og vips, får jeg et herlig mentalt bilde av en naken Eric the Northman nervøst joggende langs Hummingbird Road, fangs out and everything. Naijs, skal jeg si dere!
Disse her har jeg holdt på med så lenge, og dermed vært gjennom så mange lydbøker, at ingen spesielle assosiasjoner har festet seg. For noen uker siden var de fine og hvite. Nå er de bare varme.
Tovede tøfler er fantastisk, særlig for en som neppe holder mye over 33 grader fra knærne og ned. Før jeg gikk i gang med disse, hadde jeg godt og grundig slitt ut de grønne som kan skues ute i margen her. Der sydde jeg på et lite broderi på hver, mens disse får bare en knapp. Men en skikkelig fin en.
Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Iallefall to luer til. Jeg skal imidlertid ikke skamløst tigge om skryt for hele produksjonen i dag. Sparer noe til en regnværsdag, men avslutter med denne kreasjonen her. Spesielt egnet for dem som skulle vært født med stilk på hodet.
Jeg ler av, og hun ler med. Sånn går nå dagene.
Fin helg til dere som stikker innom!
Fin helg til dere som stikker innom!