Avansert latskap og 4 x 4

På tide med en liten oppdatering igjen tenker jeg, på dette ufattelig spennende og interessante januarlivet jeg lever for tiden. Men bare en dag igjen nå, så skriver vi februar, og da er det så og si vår. Jo, det er det.
Januar virker å være en tid Pafrika er glad i å klage. Slik har det sikkert alltid vært, men det kom på en måte ikke så tydelig til uttrykk før jeg begynte med blogging. I dag skal jeg imidlertid ikke klage noe særlig, faktisk så er jeg relativt fornøyd. Glad for å ha fått opp til flere awarder, og for mitt nye, lure hekleprosjekt. Jeg noterer meg imidlertidig at både awardene og til og med noen nye følgere har dukket opp i løpet av et tidsrom jeg har vært usedvanlig slapp på bloggefronten. Faktisk nesten fraværende. Hm... lav innleggsfrekvens blitt min mest tiltalende egenskap, tro? Da skal jammen bloggingen gå som en lek fremover!

Nuvel, nå må vi være effektive her, skal vi rekke over både hekling og awarder. Vi starter med lurt hekleprosjekt, som går som følger: kjøp tykt garn, tykk heklenål - and let the fun begin!
Her er min siste bestemorsrute, heklet etter nevnte fremgangsmåte:

Den ser kanskje relativt normal ut i størrelse?

Å neida - bare se her!

Denne går det ikke mindre enn fire vanlige små heklelapper på, heklet med normalt ullgarn og nål nr 3.5.

Ahh, hvilke muligheter for effektivitet som nå med ett åpenbarer seg! Seks til åtte lapper, så har jeg et fint lite pledd til å ha over knærne, for eksempel. Bruksområde er imidlertid helt uvesentlig, det sentrale er hvor stort omfang man kan få for minst mulig hekling. Kvantitet foran kvalitet, rettt og slett. De er kjappe å hekle også. Et lite minus er at du ikke får mer enn to lapper pr nøste, men det velger jeg å se som totalt underordnet.

Hva, det forrige hekleprosjektet mitt? Nei, det er fortsatt ikke montert. Men en dag, når jeg blir lei av å finne smarte og potensielt arbeidsbesparende snarveier, og innse at noen ting må bare gjøres, tungvint, kjedelig og på gamlemåten, så kanskje.

Da forlater vi hekling som tema for en stakket stund, og går over til noe som er hakket gøyere, nemlig awarder. Blir grådig glad for sånt, takk skal dere jammen meg ha! Jeg har hanket inn i fleng denne gangen, både fra Eple, Kreativ ♥ Impulsiv og From Not to Hot, kule og fine bloggene! Jeg må jo spre godakene, så i dag blir det Eple sin ufordring som besvares og sendes videre. Den går som følger:

4 tv-program jeg ser på:
Jeg har gjort det slutt med Lorelai og Gilmore Girls, dessverre, så nå ser jeg kun serier på dvd. Men konseptet er mye det samme, deilig koping foran skjerm.
1. Dexter. Elsker, elsker, elsker Dexter, og er halvveis i 5 sesong. IKKE SI NOE OM NOENTING, dere som eventuelt er kommet lenger!
2. Weeds. Grådig gøy serie om forstadsmor med diverse familie som ser seg nødt til å produsere og selge ulike cannabisprodukter etter hvert som livet tar uventede vendinger. Litt som frustrerte fruer gone bad, bortsett fra gøy, smart og vittig.
2. Downtown Abbey - jeg eeeelsker engelsk konstymedrama også, helt på linje med kjekke seriemordere. Dessverre er siste episode for denne gang gått, men den var så bra at må være med.
4. I likhet med Eple ser jeg også på Breaking Bad, men er ikke mer enn lunken, tror jeg. På den andre siden trenger jeg ofte mer enn en sesong på å komme inn i serier, og her har jeg bare sett første. Her produseres det meth-amfetamin, ikke cannabis. Greit å variere litt, synes jeg.

4 ting jeg har gjort i dag:
1. Vel, idag begynte jo egentlig kl 00.00 i natt, så da regner jeg med det å tørke opp etter syk hund, kombinert med forgjeves tilbakeholdning av brekninger. Herlig start på dagen.
2. Holdt en presentasjon in english om fortreffeligheten av frukt og grønnsaker for å bekjempe overvekt. Nei, det er nok ingen som tror jeg er født og oppvokst i england etter den seansen.
3. Spilt angry birds på iPhonen mens resten av kullet holdt sine presentasjoner. Det e grådig gøy. Iallefall i presentasjonssammenheng.
4. Scootet til og fra fakultetet på den mørbankede Vespaen min, og prist meg lykkelig over frostens fravær og at jeg dermed slipper å ta bussen. Hvilket jeg hater.

4 ting på min ønskeliste:
Som Eple kjører jeg egosentrisk her. Det er dessuten åpenbart at fred på jord og slutt på rasisme osv er sånt alle siviliserte mennesker ønsker seg.
1.Å være ryddig. Det hadde vært noe, det. Jeg slenger på mer selvdisiplin, for det er jo litt i samme gate.
2. Litt mer energi og tiltakslyst, takk.
3. Fri tilgang på håndverkere som jeg kan dirigere rundt for å gjøre ferdig alle halvferdige og påtenkte prosjekter. Uten kostnader, selvsagt.
4. En lang reise rundt i verden, til steder med sol og varme. Bare oss Pafrikaer og Belkinien. Det hadde vært noe, det også.

4 ting jeg liker dårlig:
Kjører de nære ting her også, jeg.
1. Stå tidlig opp om morgenen. Jeg vet jo at det blir bedre, så hvorfor glemmer jeg det til neste morgen igjen??
2. Faste tidspunkt for faste avtaler. Før red jeg hver onsdag kveld. Det var kjempegøy når jeg var i gang, men jeg begynte å få skulkeplaner allerede mandagen. Nei, jeg vil være en fri sjel, fri til å ligge i sofaen med bok, te og sjokolade. Særlig onsdagskveldene.
3.Gruppearbeid. Jeg mangler ord. Ikke på grunn av folkene, men hele konseptet, iallefall i studiesamenheng.
4. Syke dyr. J.f tidligere punkt.

Jepp, der har du meg. Deler av meg, iallefall. Flere jeg kunne tenke meg å vite litt mer om, og som derfor får utfordringen etter meg, er som følger:

1. Rockefår
2. Hegemoni

3. From Not to Hot
4. Tevangas Telselskap


Kom igjææen, jentar, ta 'an!

Strikk deg en klut!

Atter en mandag har kommet og gått siden sist, og la meg med en gang forsikre om at det ikke har vært konstant syting og klaging fra Pafrika siden sist. Mr Pafrika vil kanskje si seg uenig i dette, men han har jo ingen blogg å uttrykke seg på, har han?
Neeeida. Det har vært lyspunkter, det skal sies. Meg og sofaen har hatt mye deilig kvalitetstid sammen. Faktisk har vi hatt det så fint at det resulterte i en strikket klut.
En strikket klut!
Ikke hvilken som helst strikket klut heller, men en kjøkkenklut. Ja, faktisk! Jeg kjenner ingen (ok, bortsett fra Eplesøsteren som gav meg oppskriften) i min nære eller fjerne omgangskrets som kan skilte med egenstrikket kjøkkenklut. Jeg mener dette putter meg i et helt spesielt håndarbeidssegment, omtrent oppe med de som vever tøybleier til de (stakkars) ungene sine. Om det er et segment jeg trives i er en helt annen sak, men det er nå kjekt å stikke innom og kjenne på følelsen.

Selveste Kjøkkenkluten

Kjøkkenkluten i solskinn

Close-up, Kjøkkenkluten

Jeg vet ikke helt hvorfor denne strikketrangen meldte seg så brått, men jeg tror det har noe å gjøre med at jeg har så uendelig mange halvferdige prosjekter. Jeg har heklet flere lapper til knøtteteppet i forrige innlegg, kun for å oppnå gleden av å ha et enda større halvferdig prosjekt. Men i sannhetens navn, jeg har festet en enorm mengde tråder, og skal aldri hekle lapper i mer enn to farger igjen, noensinne. Det er likevel ikke til å komme unna at det kjedeligste gjenstår, nemlig monteringen. Sy eller hekle sammen? Eller ligger de egentlig godt der de ligger, i håndarbeidskurven? Kanskje jeg kan laminere dem, da sitter jeg igjen med ikke mindre enn tretti snaisne glassunderlag. Hm, mulighetene synes uendelige her fra sofakroken.
Nuja, jeg vil nå likevel oppfordre alle som er lei halvferdige prosjekter, og samtidig kjenner på behovet for en strikket kjøkkenklut, til å ta strikkepinnene fatt. Det er deilig med noe som kan påbegynnes og avsluttet en og samme ettermiddag, særlig for oss med ferdigstillelsesaversjon. Eller som bare er late, for å si det som det er.

Nok om det. Jeg avslutter i dag med et fint bilde, som minner meg om høstens solfylte dager i Florida. Noen ting er bare så stygge at de blir fine. Denne rosa krabaten er en av dem.

Snart er det helg, og det ryktes at den skal bli våt og vindfull!
En ypperlig anledning til å holde seg heme på sofaen og strikke seg en klut.

Januarblues og tilhørende sutring

Januar kan du få gratis av meg.
Iallefall akkurat denne, i Bergen. Det har snødd som besatt, iallefall etter bergenske forhold, før det har regnet som besatt. Innimellom har det frosset på som besatt, og resultatet er at jeg vurderer å kjøpe meg brodder. Og hundelufter.

Jeg hadde faktisk en hundelufter en stund. En skjønn og blid studentjente, som tok med seg hunden og ble borte i timesvis. Det var fantastisk, min fineste tid som hundeeier, når jeg tenker meg om. Men gradvis ble hunden ekstremt hjemme- og familiekjær. Faktisk i en slik grad at den nekter å gå tur med andre enn meg og Mr Pafrika. Grem. Men da er det til gjengjeld aldri sure miner, og motstrebende steg ut i regnet. Halen til topps, og vi kan ikke gå langt nok.
Det gjør vi selvsagt aldri heller.
Dette var en helt unødvendig utvikling synes jeg, og den greie studentjenten har vi ikke sett siden sommeren. Det er sikkert litt nedtur å bli så grundig avvist av en hund, så det har jeg i grunnen forståelse for. Likevel, det er faen ta verst for meg, som må gå tur i tide og utide.
Men hvorfor i alle dager har hun hund, er det kanskje noen som med rette spør seg selv nå. Sannelig om jeg vet. For mye deilig fritid på cafe uten dårlig samvittighet for at hunden er alene hjemme, kanskje. Eller et sterkt behov for å rettferdiggjøre stadig støvsuging. Enda godt rottene våre er et avslutet kapittel. Det er merkelig, men slik kan altså en dyrevenn ende opp, bare hun over tid eksponeres for nok dyr.

Greit, nok klaging over hundeeierliv. Jeg har nemlig noe annet jeg gjerne vil klage over også - hekleomfang. Med hekleomfang mener jeg omfanget på det man har heklet, altså rett og slett størrelsen. For hvordan er det mulig, når man har heklet og heklet og heklet, til kramper og senebetennelser er smertefulle faktum, at det endelige resultatet ikke er større enn dette?!

Hei og hå, jammen er vi pittesmå!

Beklager dårlig lys. Men mest av alt beklager jeg størrelsen på dette produktet. I min naivitet ryddet jeg faktisk plass på gulvet før jeg la ut de usle 20 lappene mine, som i hodet mitt var blitt til det dobbelte - minst. Men de har ikke formert seg i heklekurven, og jeg har tydeligvis ikke heklet mer enn et lite dukketeppe. Det var jo forsåvidt det som var planen, men jeg trodde jeg hadde heklet meg laaangt forbi denne størrelsen for lenge siden. Dengang ei, gitt. Så nå er jeg litt sur. Samtidig er regnet gått over til sludd, og hundepasseren er fortsatt long gone. Ja, jeg vet det egentlig ikke er synd i meg, men blues handler ikke om hvordan ting egentlig er.
Blues handler om blues.

Forslag til en bedre mandag mottas med takk!

Godt nyttår

...og vel så det. Pafrika tok seg visst en lang bloggepause. Det er nesten så jeg vurderte om jeg skulle lage et innlegg om at jeg har tatt meg en bloggepause, men da har jeg jo ikke pause lenger. Dessuten høres det så alvorlig ut, nesten som stakkars Voe, som ikke orket mer drittslenging. Det har jo jeg heldigvis vært forskånet fra. Mulige forklaringer er at jeg;
A: ikke skriver om sminke eller mote,
B: sannsynligvis ikke har så mange hormonelle tenåringslesere, samt
C: opererer i et relativt vennligere område av Blogglandia.

Det lille jeg vet om Voe er fra media de siste dagene, samt hint fra Belkinien om hun ikke kan legge ut litt sminkevideoer og sånt, som Voe gjør. Nei, vennen min.
Jeg lurer litt på hva Voe egentlig får så mye pes for, hvis det altså er slik at hun gjør det. Hun er 15, opptatt av klær og sminke. Ingen avviker i sitt segment akkurat, men hun har jammen klart å stable på beina en imponerende mediagreie med bloggen sin. Det er besynderlig at hun skal taes for å være lett og intetsigende fordi hun skriver om fjortishverdagen sin, istedenfor å fokusere på det hun faktisk har klart å få ut av fjortishverdagen sin. Fjortiser finnes overalt, til enhver tid. Heldigvis er det ikke en evigvarende tilstand, og fjortiserfaringene tar man med seg resten av livet. Det vet alle som innrømmer å selv ha vært fjortis en gang. Voe har klart å få mange muligheter ut av fjortistilværelsen sin, uten at det ser ut som hun har solgt sjelen sin av den grunn. Det synes jeg hun skal krediteres for, isteden for å kritiseres som et dårlig fjolleforbilde. Derfor kliner jeg til med min egen rosablogg i dag.


Nuvel. Når verdensproblemene nå er behørig problematisert og diskutert, er det på tide å ta fatt i ting som virkelig betyr noe her i verden. Sinkhus.









Det er Eple som har fått meg på sinkhuskjøret. Dette lille huset fikk jeg nemlig til jul, og nå er det gjort. Der står det og lyser så fint for seg selv, og oss som er til stede, hver enda kveld. Ikke er det spesielt julete heller, og siden jeg er fint ferdig med hele julen, passer det bra. Jeg ser gaven som en mulig takk for sist etter at jeg fikk henne på kremortartarikjøret. Nå kan vi sitte her, med hvert vårt kjør. Jeg vil iallefall ha mer sink. Kremortartari er igrunnen veldig 2010, Eple.

Siden jeg har vært en skammelig slapp blogger den siste tiden, prøver jeg meg igjen på det lure trikset å avslutte med et spørsmål. Eller to.

Hva synes du om Voe? Egentlig?
Hva synes du om sinkhus? Egentlig?

Nå er det søren meg helg også. Gode greier!