mandag 10. januar 2011

Januarblues og tilhørende sutring

Januar kan du få gratis av meg.
Iallefall akkurat denne, i Bergen. Det har snødd som besatt, iallefall etter bergenske forhold, før det har regnet som besatt. Innimellom har det frosset på som besatt, og resultatet er at jeg vurderer å kjøpe meg brodder. Og hundelufter.

Jeg hadde faktisk en hundelufter en stund. En skjønn og blid studentjente, som tok med seg hunden og ble borte i timesvis. Det var fantastisk, min fineste tid som hundeeier, når jeg tenker meg om. Men gradvis ble hunden ekstremt hjemme- og familiekjær. Faktisk i en slik grad at den nekter å gå tur med andre enn meg og Mr Pafrika. Grem. Men da er det til gjengjeld aldri sure miner, og motstrebende steg ut i regnet. Halen til topps, og vi kan ikke gå langt nok.
Det gjør vi selvsagt aldri heller.
Dette var en helt unødvendig utvikling synes jeg, og den greie studentjenten har vi ikke sett siden sommeren. Det er sikkert litt nedtur å bli så grundig avvist av en hund, så det har jeg i grunnen forståelse for. Likevel, det er faen ta verst for meg, som må gå tur i tide og utide.
Men hvorfor i alle dager har hun hund
, er det kanskje noen som med rette spør seg selv nå. Sannelig om jeg vet. For mye deilig fritid på cafe uten dårlig samvittighet for at hunden er alene hjemme, kanskje. Eller et sterkt behov for å rettferdiggjøre stadig støvsuging. Enda godt rottene våre er et avslutet kapittel. Det er merkelig, men slik kan altså en dyrevenn ende opp, bare hun over tid eksponeres for nok dyr.

Greit, nok klaging over hundeeierliv. Jeg har nemlig noe annet jeg gjerne vil klage over også - hekleomfang. Med hekleomfang mener jeg omfanget på det man har heklet, altså rett og slett størrelsen. For hvordan er det mulig, når man har heklet og heklet og heklet, til kramper og senebetennelser er smertefulle faktum, at det endelige resultatet ikke er større enn dette?!



Hei og hå, jammen er vi pittesmå!


Beklager dårlig lys. Men mest av alt beklager jeg størrelsen på dette produktet. I min naivitet ryddet jeg faktisk plass på gulvet før jeg la ut de usle 20 lappene mine, som i hodet mitt var blitt til det dobbelte - minst. Men de har ikke formert seg i heklekurven, og jeg har tydeligvis ikke heklet mer enn et lite dukketeppe. Det var jo forsåvidt det som var planen, men jeg trodde jeg hadde heklet meg laaangt forbi denne størrelsen for lenge siden. Dengang ei, gitt. Så nå er jeg litt sur. Samtidig er regnet gått over til sludd, og hundepasseren er fortsatt long gone. Ja, jeg vet det egentlig ikke er synd i meg, men blues handler ikke om hvordan ting egentlig er.
Blues handler om blues.


Forslag til en bedre mandag mottas med takk!

20 kommentarer:

  1. Hei Pafrika :)Vær heller glad for at du i har klart såppas !;) Jeg hadde vært overlykkelig, har bare klart å hekle noen oppvaskkluter ennå jeg , men målet mitt er å hekle meg et teppe som deg ;) Syns du er flik jeg !!

    Ønsker deg en fin mandagskveld
    Klemmer fra Janne :)

    SvarSlett
  2. Les nokre bloggar, så smiler verden til deg.
    Og broddar kan du godt kjøpe, ikkje berre gamle damer som har det :)
    Synst du har vore flink å hekle, men tolmodighet veit du ;)

    SvarSlett
  3. Søte søte deg, jeg føyer meg inn i rekken over at januar er en teit måned, så tregt, hva skal man finne på, ikke noen penger etter all julefeiring, et visst antall kilo tyngre etter all ribbe og riskrem, tomt og blekt i huset etter all julepynt er borte...åååå, jeg kjeder meg, selv om jeg vet at jeg mååå lese, uff, nei asså. Men jeg blir glad over å lese blogger da, fint med dette felleskapet her inne i blogglandia. Jeg var i Bergen på fredag forresten, holdt et foredrag, tur retur...var så lei meg over at jeg ikke fikk gått på cafe og spist en solskinnsbolle;) Klem Wilhelmine

    SvarSlett
  4. Eg fekk faktisk isbrodder te jul av foreldrene mine, sånn uten at det stod på nåken ønskeliste eg kan huska å ha skreve...
    "Når du ska lufta Silver vettu" va forklaringen ;o)

    Syns det e fint av deg å gi vekk ein heile måned gratis og eg. Du e så raus!

    Og teppet...
    Trur ikkje det e mange som hekle sånne tepper i ein omgang liksom. Det eg holde på med begynte eg på for 5 år si...

    Ring te Eple og ta deg ein tur på kafe du ;o)

    SvarSlett
  5. For ein aldeles strålande ide!

    Eg tør jo sjølsagt ALT så lenge du heie på meg :o)

    SvarSlett
  6. Du kan trøste deg med at at du skriver så herlig og morsomt. Virkelig gøy å lese. Og så var jo det teppet veldig fint da. Uansett størrelse. Jo mindre det er, dess lettere blir det å sy/ hekle det sammen også.
    Jeg har aldri forstått hundeeiere jeg. Så det var litt godt å endelig høre litt klaging fra en av dem.
    Ps. Kjekt du ble med på give away. Lykke til :)

    SvarSlett
  7. Pafrika, det er ikke størrelsen det kommer an på vet du! Synes du har vært flink, jeg. Hihi, du får gjøre som meg - tjukkere garn og tjukkere heklenål. Og er så enig, januar suger. Og jeg har kjøpt meg brodder...

    SvarSlett
  8. Haha! Jeg synes du skal si "Bite me!" til januar og snøen, i ekte Anne Taintor-ånd! I fjor vurderte jeg sterkt å gå i hi da den første snøen falt og bare bli værende der til den forsvant igjen...

    Jeg føler med deg med alle disse heklerutene. Er nemlig i samme situasjon selv. Kjøpte inn et babyteppeheklekit i London da vi nettopp hadde sådd Lillesøster i magen min med det formål å lage vognteppe. Hadde jo goood tid på meg. Men heklenålen er bittebittebitteliten og rutene likeså - og det skal være så mange av dem at det rett og slett ikke er mer enn ca et halvt vognteppe til nå. Og snart trenger ikke Lillesøster noe søtt og vakkert vognteppe i duse, kjønnsnøytrale farger lenger, for hun vil se ut og følge med og slettes ikke sove når vi skal på tur. Og teppet får i alle fall ikke ligge i ro.

    Mulig det får bli et dukketeppe... Det har jeg kanskje nesten nok ruter til...

    Lykke til! (Mulig at de formerer seg dersom de får ligge der lenge nok, da...)

    SvarSlett
  9. Du leder sterkt på hekleomfangfronten og jeg har aldri hatt en snill student som lufter hund- og dette er alt jeg vil si om denne saken!! Tror jeg..

    SvarSlett
  10. Januar er straks over! Det er ihvertfall ikke så mange mandager igjen i denne måneden! Hold ut!

    SvarSlett
  11. Ha, ha, du er no vittig, selv om du prøver å sutre. Jeg har forresten alltid tenkt på brodder som sånn bestemorsgreie, men gjett om jeg har kommet på andre tanker de siste ukene. Fyttirakkeren så glatt det er ute!
    Hekleruter formerer seg ikke akkurat som kaniner. Det vet jeg alt om. Og når man endelig har fått nok lapper og festet alle tråder, så må man montere. Fryktelig kjedelig... Kanskje vi skal ta en kveld sammen og se om vi får gjort noe?

    Du får tak i skjæreutstyr på Panduro:-)

    Klem

    SvarSlett
  12. Jeg melder meg på januar-blues. Har sluppet opp for permisjon, og ble pent nødt til å tusle til jobben igjen. Nå er all energi oppbrukt før lunsj, og når klokka nærmer seg ni på kvelden snakker jeg i søvne. Fytti katta!

    Når det kommer til hekleprosjektet kan jeg ikke annet enn å gi deg en klapp på skuldra og si: Stå på! Intet annet hjelper serru. Varmt i koppen og tv i bakgrunnen gjør det litt lettere. Så kan du ta mine ord og klaske dem rett tilbake i fleisen min, for jeg ror i samme båt som deg... Kanskje det hjelper hvis jeg bytter det varme i koppen med vin???

    SvarSlett
  13. Aaaaw! Men de var veldig fine da! Ha en god kveld!

    SvarSlett
  14. Det er så trasig med sånne heklelapper, de er aldri så mange som de skulle vært.Jeg begynte å hekle på noe som skulle bli et svært teppe, men som aldri ble mer enn et liten fis før jeg ga opp og heklet det sammen.Jeg sier til folk at jeg har heklet det til bruk i bilen, og der PASSER det jo ikke med sånne store tepper.Men jeg tror ikke folk kjøper den altså.Hvem vet.
    Januar kan ta piffen ut av enhver, det er sikkert.Første nyttårsdag, DET er årets blåmandag det!Hadde man i det minste hatt sånn rødkinnet nikkersvær med snøtunge trær og munter skigang så kunne det jo vært ganske ålreit.Men sånn er det bare i Trøndelag og sånn.Innlandet.I Halden har vi frossen sørpe, det er til å grine av.
    Hunden deres er dritkuul altså, har aldri hørt om ei bikkje som streiker fordi noen andre vil ta den med på tur.Hunden har humor!
    Ha en fin januarkveld;)

    SvarSlett
  15. Du skriver nå i allfall morsomt om elendigheten - og det er fint, for da får jeg en liten pause fra bluesen min;-) Hekleteppet blir flott. Og så er det litt som med skjærefjøla til Prøysen - ender du med 20 lapper, så har du et staselig sitteunderlag. Eller dukketeppe. Jeg er selv i en tilsvarende hekleteppesituasjon - men hos meg er problemet festing av tråder. Hver lapp har fem farger - og det betyr 10 tråder per stk. Når man da skal ha 96 lapper, sier det seg selv at det er uendelige mengder med tråder som må sys. Og lapper som må hekles også, selvsag, jeg er ferdig med 20....

    SvarSlett
  16. Hei, ting å glede seg over i januar (jeg nevner i fleng) :




    Jeg er også en såkalt dyrevenn. De er jo så søøte (dyrene, altså). Har hatt 2 katter, 1 marsvin, 2 undulater, 4 finker, et ukjent antall slørhaler...merkelig nok har alle som en blitt værende hos min svigermor etter at hun har vært sommerferiedyrepasser for dem. Så de aldri igjen. Bortsett fra den ene kattet da. Den som urinerer på parketten.

    klem fra Mims.

    ps nå er vi halvveis gjennom elendigheta, hold ut min venn!!

    SvarSlett
  17. Haha, kjenner meg godt igjen i både vinterblues og hekleomfangfrustrasjon. Det var derfor mitt lappeteppe ble en poncho til dattera mi istedet:-) Du skriver utrolig morsomt! Legger meg til som følger, og titter snart innom igjen:-)
    Elin Pelin Pøyle

    SvarSlett
  18. Neeei, hva kan man si? Idag er det 16. januar. Jeg håper humøret er bedre enn det var for 6 dager siden. Og et dukketeppe er ikke til å kimse av. Fint er det!

    SvarSlett
  19. Håper det går bedre nå, siden det har gått en uke siden innlegget. Jeg skjønner det med januar, hvor ble det av futten? Ja ja, det blir bare bedre! Lysere og lysere :) Og dere heklere, likegreit å ikke være i den gjengen nå skjønner jeg ;)

    SvarSlett
  20. Hahaha! Fantastisk! Kjenner meg igjen i heklesituasjonen, og nei, det er ikke alltid like moro å lufte bikkja om dagen. Stå på, snart er det februar:)

    SvarSlett

Pafrika og Belkini blir svært begeistret hvis besøkende legger igjen noen ord!