fredag 15. oktober 2010

Do not feed the animals!!

Akk ja. Pafrikaene har fartet mye rundt de siste dagene, og Pafrika hadde maaange goeye bilder som faktisk kunne ha bevist dette. Hvis Mac'en jeg for oyeblikket disponerer, hadde godkjent dette. Men det gjoer den ikke. Bildene er lastet inn og finnes paa maskinen, men lar de seg hente frem gjennom Blogger, tror dere?
Nei, og atter nei. Etter 2 dager med intens reisevirksomhet og mange fine stunder, men ogsaa en smekkfull bil der James Brown fikk herje uavbrutt i minst 20 minutter foer Pafrika broet sin selvpaalgte tause lidelse og forlangte elendigheten eliminert med oyeblikkelig virkning, er dette motgang jeg ikke trenger naa!
Grr! Nei, I don't feel good, mr Brown, selv om I know I should.

Nuvel, jeg faar vise et lite utvalg av det Mac'en av ukjente grunner har valgt aa la passere sensuren.
Pafrikaene har nettopp besoekt et fint lite naturreservat utenfor San Antonio, men bildene derfra blir altsaa holdt tilbake mot min vilje. Derfor viser jeg bilder fra Jurassic Park, som vi var innom for noen dager siden. Pafrikaene var like ulydige her som i naturreservatet, og respekterte overhodet ikke paabudet om please do not hand-feed the animals:


Gu, de e jo saa skjoenne! Se paa de oeynene, du ser jo kor sulten han er, stakkars!



Mr Pafrika klarte ikke aa staa imot. Og se, saa mett og fornoeyd han ble etterpaa:


Formelig lyser av takknemmelighet, spoer du meg!


Neida neida neida, vi ville jo aldri latt en dino spise opp lille Belkinien vaar.
Men for sikkerhets skyld kan dere jo holde et vaakent oeye med bloggen hennes. Da kan jeg jo samtidig benytte anledningen til atter en gang aa si tusen takk til dere som kommenterer paa innleggene hennes! Hun blir saa glad, og ikke minst inspirert til aa skrive nye innlegg. Samtidig foeler jeg meg som en graadig god mor, som bidrar til baade oekt skrivetrening og medabruk, helt utenfor normert skoletid, og haaper at det kan kompensere litt for at vi fullstendig glemte forrige foreldremoete.

Noen som imidlertid er kjent for helt eksepsjonell hukommelse, og visstnok aldri glemmer tidligere utfoerte udaader, er denne gjengen her:



Det er egentlig rart, saa muntre og lystige som de er. No work and all play, ville jeg sagt. Ser ikke ut som de har hatt noe saerlig skolegang, noen av dem.
Ser en vekk fra posituren, saa er de faktisk riktig saa naturtro. De ble observert i Disneys' Magic Kingdom, der vi ble guidet rundt i elvebaat av en ustanselig pratende amerikaner.

Prat, ja. Pafrika mener aa ha observert at det prates graadig mye her i junaiten. Det kjoeres knallhardt paa small-talk. Og vitser. Og vittigheter. Om ikke hele tiden, saa iallefall veldig veldig ofte. Og hoefligheten, den tas til et nivaa jeg ikke visste eksisterte engang.
I heiser er det bare aa forberede seg paa en samtale som varer helt til en av partene (dessverre, naa som vi hadde det saa hyggelig) har naadd destinasjosetagen og maa forlate selskapet.
Hello! How are you doing? Nice to meet you!
(ok, det siste er bare de aller ivrigste, men likavel).

Amerikanerne virker rett og slett som et ytterst hoeflig folkeferd saan i public iallefall, og er veldig raske med aa unnskylde seg, hvis de paa noen maate kan ha kommet til aa ha troedd noen for naerme, bokstavlig talt. Senest i dag gikk en amerikansk dame forbi oss paa med halvannen meters klaring, minst. Excuse me, I'm sorry, sa hun i det hun smatt forbi med nedslaatt blikk.

Her er det nok en eller annen kulturell kode en stakkars ubehoevlet europeer ikke faar med seg. Hva i all verden er det de unnskylder seg for??
Og ikke minst, hva sier de hvis de, gud forby, skulle komme til aa faktisk dulte borti oss?
Ja, da har de et problem, da! Og da kan de angre paa at de brukte opp all kruttet paa excuse me og I'm sorry i tide og utide.

Paa den andre siden, saa var museumsvakten vi saa i dag, tungt bevaepnet. Kan vi tenke at de er hoeflige, men bare til et visst punkt? Og deretter braker det loes?

Det har Pafrikaene egentlig ikke lyst aa finne ut av. Vi konkluderer med inntrykket av at Amerika er kontrastenes land, paa velig mange maater. Og det er jo strengt tatt ikke mer overflatisk aa veksle noen ord med en fremmed i heisen, enn rungende taushet og iherdige forsoek paa aa unnga oeyekontakt? Og hvis jeg maa velge mellom hyggelig overflatiskhet og dyp og ektefoelt ignorering, saa gaar jeg foer foerstenvnte.

Ja, de kommer til aa skvette i heisen paa jobb fremover, naar Pafrika begynner aa praktisere sine nyervervede amerikanske kommunikasjonsferdigheter!

Foer Filosofen fra Amerika avslutter for denne gang, har jeg imidlertid lyst til a si noen velvalgte ord:

Hurramegrundt,
jeg har vunnet et superfint heklesjal hos flinkeste Wilhelmine! Hun feiret 1 maanedsjubileum somm blogger med aa lodde ut et kjempefint hjemmeheklet sjal. Jeg vinner aldri noe, det sier alle ja, men jeg mener det. Saa gleden var desto stoerre naar jeg fikk melding om at jeg var den heldige vinneren! Jeg skulle glatt frekt og freidig ha laant et bilde fra bloggen hennes for aa vise sjalet jeg har vunnet,men det holder sikkert aa minne dere paa at jeg tross alt sitter her med en ulydig Mac i fanget. Bildelaaning og slikt er dermed lang utenfor mitt kompetansenivaa. Men jeg vil iallefall anbefale samtlige som er innom her aa ta turen innom Wilhelmines, som er flink og kreativ paa mange maater, og vel verdt et besoek! (klarte ikke aa linke paa mac'en, selvsagt, bare later som)

Jeg gleder meg stort til pakke i posten Wilhelmine, paa forhaand tusen takk! Og stor takk til alle dere som gidder aa stikke innom meg og Belkinien, til tross for laber bloggevirksomhet den siste tiden. Ha det saa bra, alle sammen!


14 kommentarer:

  1. artig med reisebrev fra både mor og datter. Jeg har en tendens til å dvele ved de manglende æ,ø og å, men når jeg har lest brevet mange nok ganger, greier jeg faktisk å få med meg innholdet;-)
    Har hørt fra andre som har vært i Ammmerika om de store kontrastene i landet og den noe overdrevne høfligheten. Vi har noe å lære av det, synes jeg. Har selv mange ganger prøvd å kommunisere ved å smile og starte en samtale. De aller fleste ser bare rart på meg mens blikket sier alt om hva de mener:-)
    Flotte bilder med utrolig artige kommentarer:-)
    Hils Belkinien og Pafrikamannen:-)

    Klem fra Trine i gamlelandet:-)

    SvarSlett
  2. Hihi, enig med gult hus i svingen - prøve å starte en samtale med en fremmed er helt hysterisk. Du kan formelig se at hjernehjulene jobber febrilsk og at de tenker: hva er dette for en psyko?

    Så kos med reisebrev fra Unaiten. Ser ut til at dere har en innholdsrik ferie med masse kos og hygge. Jeg kan ikke si at jeg møtte denne overdrevne høfligheten i New York. Der var det mer 'watch it'-kommentarer hvis jeg trådde for nærme. Men, det er nok litt andre tilstander i de store hovedstedene kanskje.
    Ha en fortsatt trivelig ferie, helgehilsen fra Anne-Karin

    SvarSlett
  3. Ja, det høres ut som at dere har det både begivenhetsrikt og lærerikt der borte i det digre landet:) Og for oss her i Bloggelandet, så er det jo kjekt å få være med og berike våre horisonter vi også! Gleder meg til å høre rapport fra ditt nye smalltalk-prosjekt!

    SvarSlett
  4. Tihi, minne meg om når eg kom him fra 2,5 mnd på loffen aleina i Australia, New Zealand og Thailand :o) Eg gjekk rundt og smilte og sa hei te ALLE, men folk her hima reagerte sånn. Trur de mistenkte ein form for sinnsykdom elle nåke... Synd det og da, for det e nå bedre å møta folk med et smil enn et surt fjes liksom. Og eg e nok ein av dei som kan finna på å begynna å småprata med fremmande både i heis, køer, butikkar osv ;o) Nå blei du sikkert skikkelig overraska, men det e heilt sant, tihi :o)

    Superflotte reisebrev mor og datter lage altså!!! Så kjekt å lesa! Og glede meg innihampen te å komma på besøk te dåkke! Har sendt mail :o)

    SvarSlett
  5. For en koselig liten blogg. Det må man si. Jeg har no fulgt med noen dager nå. "Heard trough the grapevine" og angrer ikke på at jeg tok meg tid til å sjekke dere ut. Gleder meg til å høre mer fra usa.
    Det er en myte at elefanter husker så godt. De ligger helt på gjennomsnittet blant pattedyr (utenom oss da, hehe), men de er de eneste pattedyrene (uten om oss da, høhø) som kan gråte, altså gråte med tårer. Måtte bare bringe det på det rene.

    SvarSlett
  6. Kjekt å lese om turen "over there" når jeg er kort innpå!

    God tur videre!

    SvarSlett
  7. Enda et reisebrev, kjekt! Morsomt å lese fra turen deres :) Ha en fortsatt god ferie! Her i Bergen ser folk helst en annen vei i heisen, men hvis jeg møter noen som snakker til meg så er vel sjansen stor for at dere har kommet hjem ;)

    SvarSlett
  8. Herlige reisebrev du sender oss! Med årenes løp har jeg blitt ørlite grann bedre på smalltalk, men har en laaang vei å gå før jeg er på amerikanernes nivå:-)

    Grattis med flott heklesjal! Det kan du jammen trenge når du kommer hjem igjen. Her går det rykter om SNØ til uken!

    Kos deg fortsatt!

    Klem

    SvarSlett
  9. mannen driver visst og drømmer om tur til junaiten. Jeg drømmer om hus med utsikt. Eventuelt en superfancy konsulentjobb som gir masse tid til husbygging og reising - og superlønn som kan finansiere begge deler.
    Imens kan jeg lese bloggen din og NESTEN føle at jeg er på tur:)
    KOS DERE!

    SvarSlett
  10. Hei på deg "over there". Jeg sender sjalet i posten til uka, et rosa sjal kommer i posten til deg. Jeg har også en utfordring til deg på bloggen min, se innlegg datert den 17 oktober. Det er jo sef helt frivillig å ta den, nyt den siste tiden i statene. KOs fra Wilhelmine

    SvarSlett
  11. Det er alltid spennende med reisebrev. Her har det tydeligvis vært flott for alle parter.

    Skal du være med på min Give Away med trekning allerede onsdag?

    SvarSlett
  12. Takk for alltid hggelige kommentarer på bloggen min :) Bestikk-kassen er faktisk kjøpt på Kremmerhuset :)
    Kos dere videre Over there, virker som dere har det bra!!
    Klem Martemora

    SvarSlett
  13. Ser ud så dåkke har d kjekt på ferie! orka isje lesa alt i dag ska eg innrømma, e isje heilt i form så d blei litt stress for mitt tunge hode og våte øyne (e sjikkeligt forkjølte å syge..;() Fortsatt go tur!:) å takk for kommenten om minsten min, ja d e isje alti liga lett å ver minst, hehe, mn han klare seg godt <3
    store klem:)

    SvarSlett
  14. Ooooh, dinoer!Jeg er barnslig glad i Jurassic Park-filmene, de faller inn under den 'grøssedeilig-kategorien' hva gjelder film.
    Så bra at du sender reisebrev, det er godt å høre at det er liv i Pafrika-leiren.Man vet jo aldri hva som skjer der borte i The Us of A.Kanskje har noen pratet dere i senk, sånn at dere ikke rekker flyet tilbake?Kanskje har en Jura-dino spist dere?Hvem vet.
    Kom hjem igjen!Det er ikke trygt å være i utlandet.
    Helsing frå Andregaselleheimen

    SvarSlett

Pafrika og Belkini blir svært begeistret hvis besøkende legger igjen noen ord!