mandag 15. november 2010

Irritert - irritert

Inspiret av Eple sitt vittige innlegg om kampen mellom glede og irritasjon, begynte jeg å kjenne litt på min egen glede/irritasjonsstatus her i dag.
Skjønt, det er vel riktige å si at irritasjon/glede statusen meldte seg selv. Symptomatisk for en travel Pafrika er nemlig irritasjon. Og for å si det sånn, det er meget travle dager her i huset.

Hm, tenker kanskje den observante leser. Hvorfor i all verden sitter hun og knoter på bloggen, hvis hun har det så forbannet travelt??
Godt spørsmål, det er nemlig akkurat det jeg spør meg selv om også. Hvorfor? Igjen kan jeg referere til Eple, som klarte å skrive misnøyen av seg på søndag. Vel, gjør dere klart for et langt innlegg...

Neida. Det har jeg for det første ikke tid til, dessuten så må jeg passe meg så bloggen ikke umerkelig glir over fra en alt-og-ingenting-ispedd-en-nysydd-pute-fra-tid-til-annen blogg, til en syte-og-klage-over-alle-livets-små -fortredeligheter blogg. Det vil jeg jo ikke, og det vil sikkert ingen av dem som stikker innom her heller. Og tingene jeg syter og klager over her, er jo virkelig ikke annet enn helt hverdagslig, om enn irriterende, motgang. Ofte selvforskyldte, attpåtil. Men det gjør dem jo ikke mindre irriterende, vel??

Dessuten har jeg lyst å være en av dem som står opp for retten til å være pittelitt sur og negativ en gang imellom. Kom igjen, andre periodevise surpomper, jeg vet dere finnes der ute!
La oss unite and fight!

Se der, nå ble jeg strakt meget mindre misfornøyd! Jeg er nok en mer gladnegativ person. Bare se så mye bedre jeg ble av å få lov til å furte litt!
Litt gladere blir jeg også av dette fine, ny-kuppede Fretex-stettefatet:




De ser ganske så fornøyde ut disse, hva?




Not a care in the world!


Jeg har forresten gjort et annet, stort Fretex-kupp. Et kupp av en slik størrelsesorden at Eple gråt blod av misunnelse! Det er alltid et godt tegn, og jeg gleder meg til tidenes før - og etter innlegg her hos Pafrika Og Belkini! Det ligger imidlertid en god del pussing og maling og venter på meg før jeg kommer så langt.

Nuvel. Da tenker jeg at jeg har fått sutret fra meg for i dag. Men på mine vandringer rundt i Blogglandia har jeg plukket opp et mye brukt, og sikkert grådig lurt, fenomen, nemlig å avslutte innlegget med et spørsmål eller to!
Så denne gangen skal jeg jammen forsøke meg jeg også, og spør dokkar rett ut:

  • Hva irriterer deg, av hverdagens små og ubetydelige trivialiteter? (ikke prøv dere, alle blir irritert en gang i mellom!)

  • Hva gjør du for å bli glad igjen?

Som dere skjønner, venter jeg spent på svar nå. Fin uke til alle sinnatagger og solstråler der ute!

21 kommentarer:

  1. Eg joine definitivt deg som periodevis surpomp ;o)

    Som du vett så har eg og generelt mærr tru på og tillit te periodevise surpomper, for INGEN e i konstant lykkerus kor alt e perfekt.

    Vett ikkje om eg tør å begynna å ramse opp da. Akkurat nå e eg så trøtte og, at eg komme ærlig talt ikkje på nåke. E litt lykkelig for at stue og kjøkken nå e klinisk rensa for nips og andre lause gjenstander, jippi!
    Faktisk ein merkverdig akustikk her eg sitte nå, og Trym kunne før leggings konstatere at "mamma, nå e faktisk rommet mitt mærr rotete enn ditt". Jepp, ALT e inne hos han, for det e ikkje plass andre plasser på ein måte :o)

    Med hjelp fra mamma har eg fått vaska litt og, og i mårå får me forhåpentligvis begynt på maling. Itte flærre mnd med frustrert venting på hjelp fra polakker (ja, irritert!), var det på tide å ta penslene i egen hånd for å sei det sånn...
    Ska bli fantabolus!

    Tenke på stakkars deg i eksamensrus da :o(
    GLEDE meg te å få deg tebake her inne snuppa!

    Masse lykke te med lesinga.

    SvarSlett
  2. Hmm- vanskelig å begynne på en kommentar her.. Skal jeg kjøre fullstendig gladfilosofi? Irritasjon opplever man ikke hvis man velger å se det positive i alt og alle, glasset mitt er halvfullt og ikke halvtomt, lykken er i de små ting.. Blah-blah-blah!

    Alt det er jo forsåvidt sant, men enig med deg- det må da være lov å være litt sur og grinete innimellom? For jeg liker det faktisk. Ihvertfall litt. Hvis det er jeg som er det... Og får lov å være det.. Da er det nesten litt godt å irriterer seg over pitte små ting som man egentlig vet er ubetydelige. En luksus man vet man kun unner seg fordi man faktisk ikke har viktigere ting som plager en.. (ble jeg egentlig litt gladfilosof igjen nå?)

    Men for å svare deg, Pafrika: Jeg irriterer meg over veldig ulike ting, og det kan være de samme tingene som gjør meg glad igjen; to eksempler på noe som irriterer meg akkurat nå; musikk og hund! Eplekjekk spiller høy og kjiip musikk akkurat nå, mens hunden nettopp har filleristet en lekebamse sånn at bomullen er strødd over hele stuen. Irriterende!! Men andre ganger er det nettopp musikk som gjør meg glad- veldig glad. Og, tro det eller ei, hundekreket kan også få meg til å strekke på smilebåndet!!

    Og, ja, jeg bruker kanskje denne kommentaren til å skrive av meg egen misnøye... Det er jo fint :-)

    (Men nå er effekten over; for du sitter der med alle de fine Fretex kuppene dine.... og sutrer. BORTSKJEMT!!)

    SvarSlett
  3. Eg e forresten klar for å raide bruktsjappene derras der oppe (som om eg har mærr plass... ;o))

    Eg ska ta ein tom koffert med meg, tihi :o)

    Kjøpte meg symaskin på fredag og faktisk!!
    Glede meg te oppussinga e ferdig, så ska nok det eviglange vennskapsbånd med symaskina knyttast tenke eg ;o)

    SvarSlett
  4. Aaahh- det gjorde godt!! Irritasjon går bort når man kaller andre for bortskjemte!! Bare test det ut! :-D

    SvarSlett
  5. Jeg irriterer meg sjelden (hvertfall åpenlyst) men har noen ting som trykker ekstra:

    - folk som stopper opp MIDT i passasjen for å slå av en prat
    - folk som bare klager og syter på FB statusen sin
    - folk som generelt syter og klager hele tiden, og forventer at andre skal rydde opp/hjelpe de hele tiden uten å gjøre noe selv

    Ja, ser her at det går mye på atferd, men sånn er det..Er vel glasset-er-halvfull-typen jeg :) Irriterer meg sikkert over mye annet og

    Det er hvertfall sunt å få det ut..vil jeg påstå :)

    SvarSlett
  6. He he, her har ho skjønt det, ja, å avslutte med spørsmål gjør susen!
    Hmm, irritasjon...Jeg irriterer meg over fol som sluntrer unna, som klager over at alt er så slitsomt, at det er så slitsomt med barn, med jobb, osv.
    Så irriterer jeg med over smatting og snorking. De to siste der kan jeg ikke få gjort så mye med, bortsett fra å dytte hardt borti han som snorker.
    Den andre irritasjonen? Velger å se humoristisk på ting, da forsvinner irritasjonen ganske fort.

    SvarSlett
  7. Hmmmmm jeg prøver å ikke irritere meg i dag....Irriterte på meg en ekstra dag med migrene i helga....Huff, stort sett blir jeg irritert av at mannen i huset alltid har så dårlig tid (selv skryter han av at han er byens raskeste i mye....) og det resulterer i mange halvhjertede opplegg her i huset....HUFF! For å bli glad hører jeg på høy musikk :) Gjerne noe dårlig listerap he he

    SvarSlett
  8. Siden mannen i huset er i Nordsjøen, så irriterer sutrete unger meg grådig for tiden... Spesielt om morgenen. Men jeg blir glad igjen når jeg har levert de i skole og barnehage:-)

    Jeg vet du er veldig busy for tiden, men det hadde vært utrolig kjekt om du hadde funnet tid til å svippe innom juleverkstedet - som skal være hjemme hos meg:-)

    Nydelig fat du har funnet! Shoppe gjør meg forresten også glad igjen:-)

    Klem

    SvarSlett
  9. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  10. Liker sånn spørsmål-avslutning. Men, som Tevangamannen kan finne på å si: Gud Fader i luften! Hva skal jeg velge å presentere som mine favoritt-irritasjonsmomenter?? For det er mange. Vinneren er kanskje når dorullen henger feil vei. Jeg irriterer meg også over fjortisjenter som spytter. De står der med bustete hår utenfor kjøpesentrene, røyker og spytter. (denne siste fikk meg til å føle meg 80 år... ungdommen nå til dags, bla bla)Ja, og så må jeg ikke glemme slappe håndtrykk, det er skikkelig guffent det. Tja, akkurat nå irriterer det meg litt at jeg ikke kommer på mer som irriterer meg, for det er masse mer!

    Men hva gjør meg glad igjen? En kopp cappuccino på en koselig kafe slår aldri feil. Ellers funker en kopp varm te i sofaen og. Eller å få sove litt lengre på morgenen.

    Akkurat nå er jeg ikke veldig irritert, men litt bekymra. Eldstegutten har over 39 i feber og ligger i en døs og synger sanger midt på natta... Tut tut, toget går!

    Sånn helt til slutt irriterer det meg at jeg kludra til kommentaren og oppdaget det først etter at den ble publisert, sånn at jeg måtte slette den og legge ut ny. Pes assa!!!!

    SvarSlett
  11. Det irriterer meg at jeg ikke kommer på det som irriterer meg nå når jeg hadde lyst til å kommentere hos deg/dere.

    Er nok en ganske jevn i humøret type, tar vel sjelden av verken på godt eller vondt. Men av og til bikker det selvfølgelig over på den ene eller andre siden. Og noen "dager" er jeg rett og slett bare litt sur (hjemme altså, ute tar jeg meg litt mer sammen), uten og ha noen spesiell god grunn. Da "kjefter" jeg på ting som kommer i min vei, f.eks. bjeffer litt mot sko som ligger i veien, bollen som ikke vil stå i oppvaskmaskinen der jeg synes den skal stå... Min kjære spurte vel de første gangene om hva som var galt, men lærte fort at så lenge jeg ikke bjeffer direkte til han så er det "en fase" jeg må gjennom. Men det er igrunn veldig irriterende og være irritert uten å egentlig vite hvorfor. Og i slike situasjoner er det ingenting jeg kan gjøre for å bli glad, men etter en stund går det over og en må nesten le av sin egen skjelling mot f.eks en litt gjenstridig flekk etter klesvasken...

    Ellers kan jeg irritere meg over at jeg av og til har mange planer om ting jeg skal ha gjort og så surrer jeg bort tida på andre ting, som å blogge f.eks.Men på den annen side er det jo en kjekk avslapping, og det må man vel unne seg...

    Vel, da får jeg kanskje ta meg sammen og gjøre noe av det jeg har planlagt. Veit ikke om det var noen lur ide å ikke sove etter nattevakt - jeg sitter her og skjeler mot skjermen og leiter etter inspirasjon, så det går ikke akkurat fort unna her.

    Jeg sier som min farmor alltid sa; "arbeidslyst kom treng deg på, her skal du motstand finne".

    Og ja, en ting til, fantastisk Cola-kommentar fra deg her forleden. Du og jeg kunne nok prata lenge om den perfekte cola, og da mener jeg selvsagt Coca Cola. Jeg har blitt så nøye på colaen at jeg nesten ikke kan nyte colaen på kafe lenger. Den skal være kald, og gjerne vært en tur innom frysen, rett før frossen er jo heilt fantastisk. Glassflaske er det ultimate, men boks er mest vanlig. Men jeg må nok innrømme at det går en 1,5 liter her av og til, men jeg drikker sjelden eller aldri hele, for selv om jeg er coca-coliker så prøver jeg og kose meg med de, i denne størrelsesordenen, litt billigere dråpene og ikke bælme nedpå og da blir flaska desverre fort "dau". Men den kvelden den er åpna går det an. Du skjønner jeg synes det av og til blir litt for lite med en boks på en helgedag og gnieren i meg synes det er litt råflott med fleire bokser.... Men det har nok skjedd, og kommer nok til å skje igjen, med mindre jeg blir kurert for min last...
    Men det er jo nesten litt irriterende at en har blitt så sær på kullsyreinnhold og temperatur at en nesten ikke kan få god cola ute.
    "Bensinstasjonkald" er ikke godt nok, og dispensercola burde vært forbudt.

    Nå sitter jeg og lurer på om jeg kan finne en god grunn/unnskyldning for å putte en boks i kjøleskapet for å nyte den seinere, på en helt vanlig tirsdag....

    Ha en god studiedag! Med eller uten iskald CocaCola?

    SvarSlett
  12. hei,

    enig med du: JA TIL RETTEN TIL Å SUTRE!

    Jeg irriterer meg over følgende:

    At jeg spiser for mye sjokolade.

    Jeg gjør meg selv glad ved å:

    Spise sjokolade.

    Og sånn går no dagan...

    Ironisk, ikke sant??

    Lover at mitt neste innlegg skal bli et syteinnlegg :)

    SvarSlett
  13. Oi! Var ikke forberedt på et sp.mål der på slutten... Men må kanskje prøve å besvare det:) Hummm...

    Akkurat nå irriterer jeg meg over (med fare for å tråkke på en del tær) 'mot-pels-togene' som vandrer gatelangs over norges land.
    Jeg er da skjønt enig i at dyr ikke skal pines! Det jeg ikke skjønner er at dette såre tema er 1.prioritet for så mange! Finnes det ikke andre ting å gå i tog for??? Og kjempe mot eller for? Hvorfor engasjere seg i akkurat det å forby pels? Når det finnes flyktninger, kriger, menneskehandel, menneskeskapte katastrofer... awwrrg! Greit gå i tog! Kjemp for å forby pels, men se dere samtidig rundt om i verden og engasjer dere på andre plan også!

    ...vet ikke om det var så lurt å svare på det sp.målet jeg. Hi-hi:) Mente jo ikke å bli hissig lissm.

    Rister det av meg og vandrer videre på min surfetur i Blogglandia:)

    God kveld!

    SvarSlett
  14. Hei, så mange fine svar...jeg har også lyst å svare, og det første som slår meg inn er; ALLT, noen ganger irriterer jeg meg nemlig over allt, men det er noen ting som peker seg ut, nemlig kø i matbutikken, sure damer i butikker og min evindelige matlyst! Akkurat nå irriterer jeg meg over at jeg sitter og blogger i stedet for å rydde, vaske, brette tøy, lese teori til masteroppgaven etc etc etc...men jeg er flink til å skulke da...hi,hi...ciao amigo!

    SvarSlett
  15. begynte på en kommentar i går kveld:) Men besinna meg i tide, dere ville ha trodd jeg var gal....helt sant:) Er periodevis meget lett å irritere:) Får bli en annen gang ;)

    Klem fra Trine:)

    SvarSlett
  16. Litt sutring er vel lov. ☺

    Jeg kan irritere med over treige, ineeffektive mennesker - det er vel fordi jeg er så sabla effektiv selv, HA HA HA HO HO.

    Og mennesker som sperrer i rulletrapper, halloooo, man skal stå til høyre og gå til venstre. Kan det være så vanskelig!?

    Ser du fikk til linking, supert at du slang deg med i lotteriet. Vet ikke helt hva jeg har gjort, det er jo så mange superflinke sydamer som har meldt seg på - gulp.

    SvarSlett
  17. He, he, Pafrika, nei du trenger nok ikke dempe cola-betraktningene dine, det kan jo slumpe at jeg er mer gæren enn deg... Morsomt å treffe en medsøster, lite ante jeg om at det fantes ei annen dame som deler min cola oppfatning...

    Jeg kunne ikke dy meg og spratt en iskald boks mens jeg så Greys Anatomy ikveld.... Måtte bare, hadde jo tenkt på det siden jeg kommenterte i morges.
    Nei, nå må jeg finne bingen, "søvnmåleren" blinker snart rødt....
    Men det er så mye jeg gjerne skulle gjort nå som resten av familien for lengst sover søtt.....

    Takk for positive og oppmuntrende kommentarer om mitt syarbeid, gleder masse. Og ja du er slett ikke dårlig på sømforståelse, for det er armene som er sprettet opp og nå blitt bukse.

    SvarSlett
  18. Åh, det er så DEILIG å furte!Hvis jeg er i sånt prompete humør er det bare EN ting å gjøre, og det er å sette seg ned og furte skikkelig.Og da mener jeg sånn ti fugler på underleppa-furting altså, ikke sånn sveklingfurting der smilet ligger på lur.Hånei!Alternativt kan jeg være litt vemmelig mot Admiralen, og få ut litt gruff der.Dette blir umiddelbart fulgt av dårlig samvittighet, og VIPS så er furten borte.Admiralen er ikke begeistret for denne metoden.
    Lekkert loppisfunn!!!
    Ha en finfinfin kveld:)

    SvarSlett
  19. Irritasjonen må få sitt utløp, ellers bærer det galt av sted. Man trenger jo ikke hverken lage uvennskap eller kaste ting rundt seg i prosessen.

    Klart alle blir irritert innimellom. Det er helt menneskelig.

    Klem

    SvarSlett
  20. AHhh jah er det ikke deilig å bare være sur i blandt! Liker å være litt sur, men ikke sint. Det er så fryktelig energikrevene i forhold.
    Sur/ irritert blir jeg OG av slappe håndtrykk.. Skikkelig ekkelt.. og over folk som er treige. Treig i praten, treige i køen, treige i oppfattningen.
    Og så blir jeg sur når det er dårlig plass ex på trikk eller tog. Grr.. og folk som presser seg inn før jeg får gått av. Særlig med barnevogn. At jeg og baby ikke får kommet av og det blir et stort strev ut av det hele.

    For å bli glad igjen.. Frisk luft, fugler som kvitrer, SOL i ansiktet, deilig latte med mengder av skum, komplimenter fra hjertet..

    Hehe kjenner at jeg likte innlegget ditt skikkelig godt. Fikk meg til å tenke meg grundig om nå. Morsomt.

    God HELG til deg og mini!

    SvarSlett
  21. Irritert? Nei det er jeg da aaaldri.. ;P
    Joda, jeg irriterer meg nok over ganske så mye, og prøver veie det meste opp med å enten si ifra og blåse ut der og da, eller forsøke å la irritasjonen blåse glatt forbi.
    Typiske irritasjonsmomenter:
    Negative mennesker! Folk som syter og klager over ett og alt, og aldri er fornøyd (nei, her er ikke gladirriterte mennesker bakt inn ;) ).
    Ting som ikke blir lagt på rett plass, eller ting som ryker idet man skal bruke det.
    Mas, gnål, stress, press.
    tja.. fikk vel med det viktigste her.
    Musikk, glade mennesker, bilder, gode ord, en god lukt, en god film, orden osv. Det kan lette irritasjonen og fjerne den som dugg fra solen.

    God tirsdag snupp! :)

    SvarSlett

Pafrika og Belkini blir svært begeistret hvis besøkende legger igjen noen ord!