Før og etter

En vakker dag for maaange år siden fant Pafrika noen fine gamle nattbord på landet, som bestefar i sin tid hadde laget.
Kjempefine, hvis jeg maler dem hvite, tenkte hun.
Årene gikk, hele syv (!) av dem, faktisk, for Pafrika er ikke den som nødvendigvis rir samme dagen (eller året) hun saler!
(Vel, som gammel hestejente må jeg faktisk innrømme at det gjør jeg jo selvsagt, men altså ikke i overført betydning)
Årene kom og gikk altså, helt til en dag lille Belkinien omsider vant frem med bloggegnålet sitt, og Pafrika gav etter med et "Okei då, men dette blir mest ditt prosjekt, eg tror ikkje blogging e nåkke for meg"

Resten er, som noen vet, historie. Belkinien ble vennlig, men bestemt, skjøvet ut i bloggperiferien av sin mor, Den Hekta Bloggeren. Tidligere kjent som Den Motvillige Bloggeren.

Dette har generert mang en kvalitetsstund med pc'en og kameraet. Faktisk også med Belkinien, de gangene hun har fått være mer direkte involvert. Ikke så veldig ofte.
Men i tillegg har det faktisk også blitt generert en viss virkelyst. Jeg har tidligere helt klart vært kanonbra på planlegging, og elendig på utførelse. Ikke fordi det ikke blir bra når jeg først kommer i gang, men fordi jeg ofte rett og slett ikke kommer i gang. Men etter syv små år, har jeg altså både kommet i gang med og sluttført nattbordprosjektet mitt! Og derfor gleder jeg meg, stolt og kry, til å vise før og etter bildene mine!








Som dere ser, har det vært noen kreative små krapyl på ferde her, og det gjorde nedpussingsjobben litt vanskeligere enn strengt tatt nødvendig. Pafrika ble ikke så blid når dette ble oppdaget, og Belkinien gjorde lurt i å ligge lavt en liten stund der.

"Stikkar ut litt eg, mamma"

Nuvel.
Jeg pusset og pusset (og bannet kanskje pittelitt), og Belkinien gjorde en storartet innsats på første lag med grunning, så alt er tilgitt og vel så det!
Deretter fulgte tre (!) strøk med hvit emaljelakk (ja, det synes jeg faktisk var litt mye, og det var en hard prøve for tålmodet å vente 12 timer mellom hvert strøk)
Resultatet er jeg strålende fornøyd med, selv om jeg ser at noe av krapylvirksomheten faktisk såvidt fortsatt er synlig!
Det hjelper dessverre ikke å kjefte og smelle på meg selv for slett pusse-og-grunnings-arbeid, eller på små krapyl for forlengst foreldede synder, så jeg løser det hele med å gi Mr. Pafrika det styggeste nattbordet. En løsning alle er fornøyd med, for Mr. Pafrika har litt dårlig syn, i tillegg til at han gir totalt beng i litt ikke-perfekt finish.

Og slik endte altså bestos selvsnekrede nattbord opp:





Jeg har imidlertid tydeligvis vært bevisstløs i opptil flere gjerningsøyeblikk her, og glemt å sparkle hullene etter de gamle beslagene. Er det mulig, tenker dere kanskje, og det gjør jammen jeg også. Men jeg velger å kalle det rustikt, eventuellt shabby chick og la det stå til, rett og slett.





Jeg er spesielt fornøyd med de kjempefine rosehåndtakene i keramikk! Når nattbordene nå er vel plassert ved sengen, kan en formelig se idyllen bre seg i soverommet. Her skal det soves aldeles fortreffelig, tenker jeg! Kanskje drikkes litt vann også, muligheten er ihvertfall til stede!





Fin mandag til alle som titter innom!
Selv nyter jeg den luksus å slippe å lage middag i dag, Mr. Pafrika er langt avgårde på en vidde i hutaheiti, og Belkinien spiser middag hos en veninne. Min middag er inntatt i sofaen, og bestod av foccacia fra Godt Brød og iiiskald boksecola, min guilty pleasure her i livet.

Hei så lenge!