Realitetsblogging gone wild

Meg og Belkinien må nesten begynne med å takke for gode råd om oppbevaring av alt vi pådrar oss på diverse loppiser og markeder!
Vi er imidlertid litt skeptiske til dette med nøye utvelging av hva man egentlig trenger - det ligger nok ikke i mitt genetiske materiale å tenke slik, og da er jo Belkinien nesten sjanseløs, stakkars.

"Å, men den dukken elskar eg, mamma! Eg hadde jo helt glemt at eg hadde hon, men det e faktisk yndlingsdukken min!"

Verken arv eller miljø ser altså ut til å kunne gjøre noe for denne jenten!

Når det nå engang er slik stelt med oss, er det en sann fryd å snuble over diverse innlegg om realitetsblogging ute i Blogglandia. I forfriskende kontrast til blanke hvitmalte tregulv og Green Gate'eske stilleben kommer bilder av herlig kaotiske garasjer eller kjellerboder - som for eksempel hos Gasellene. Dette varmer en rotete sjel, og jeg mener bestemt at dette er et område jeg kan hevde meg på. Jeg tror rett og slett jeg kommer til å ligge helt i tet når det gjelder hverdagens grimme rot og halvferdige prosjekter.
Her kommer derfor et lite utvalg av hva det Pafrikaske hjem kan by på.
Vi begynner i gangen:




Dette er slikt som får elektrikere (og estetikere) til å gråte blod.





Vi er fortsatt i gangen. Neimen, en takplate? Ja, den er midlertidig hengt opp i påvente av rekkverk. Henger nå på femte året.





Djevelen er i detaljene. Mr Pafrika foreslo at vi bare slår spikeren helt inn, og gir takplaten et strøk med maling. Da vil jeg si bunnen er nådd, så det er med andre ord ikke aktuelt. Men om fem år virker det kanskje som en god ide?





Dette er hagen. Været i regnbyen har satt en ettertrykkelig stopper for beiseprosjektet mitt. Dermed står alle møblene og krukkene på gresset i påvente av noen dagers sammenhengende oppholdsvær, og midt i denne estetiske elendigheten er rosene snart ferdigblomstret. Selv hunden skjems litt.





Vi tar turen inn igjen. Nøyaktighet er sikkert en dyd på linje med nøysomhet, ingen av delene særlig fremtredende i det Pafrikaske hjem. Her hadde nok litt sparkel og det siste strøket med maling gjort underverker, men det er som om jeg har en slags aversjon mot å ferdigstille ting.





Men det er ikke bare ferdigstillingen som lider, også det daglige ordensvedlikeholdet får seg ofte noen kraftige skudd for baugen. Dette er Pafrikas hjemmekontor, der det primært skal studeres. Men det er altså mye gøyere å sy og rote.





Jeg har spart det beste til sist... Etter et leit gnagerdødsfall i vinter, måtte vi rive halve taket i kjellerboden for å fiske ut den stinkende synderen. Vi har de beste intensjoner om å gjøre noen med dette før neste vinter igjen. På den andre siden er det jo mye lettere å hente ut døde gnagere når halve taket er revet på forhånd?

Vel, med dette lille utvalget av Pafrikas realiteter plasserer jeg meg selv ubeskjedent på rotetoppen. Samtidig frasier jeg meg ethvert håp om å bli opptatt i NIB.

Fin torsdag til alle dere som stirrer realiteten i hvitøget hver enda dag der ute!