torsdag 26. august 2010

Realitetsblogging gone wild

Meg og Belkinien må nesten begynne med å takke for gode råd om oppbevaring av alt vi pådrar oss på diverse loppiser og markeder!
Vi er imidlertid litt skeptiske til dette med nøye utvelging av hva man egentlig trenger - det ligger nok ikke i mitt genetiske materiale å tenke slik, og da er jo Belkinien nesten sjanseløs, stakkars.

"Å, men den dukken elskar eg, mamma! Eg hadde jo helt glemt at eg hadde hon, men det e faktisk yndlingsdukken min!"

Verken arv eller miljø ser altså ut til å kunne gjøre noe for denne jenten!

Når det nå engang er slik stelt med oss, er det en sann fryd å snuble over diverse innlegg om realitetsblogging ute i Blogglandia. I forfriskende kontrast til blanke hvitmalte tregulv og Green Gate'eske stilleben kommer bilder av herlig kaotiske garasjer eller kjellerboder - som for eksempel hos Gasellene. Dette varmer en rotete sjel, og jeg mener bestemt at dette er et område jeg kan hevde meg på. Jeg tror rett og slett jeg kommer til å ligge helt i tet når det gjelder hverdagens grimme rot og halvferdige prosjekter.
Her kommer derfor et lite utvalg av hva det Pafrikaske hjem kan by på.
Vi begynner i gangen:




Dette er slikt som får elektrikere (og estetikere) til å gråte blod.





Vi er fortsatt i gangen. Neimen, en takplate? Ja, den er midlertidig hengt opp i påvente av rekkverk. Henger nå på femte året.





Djevelen er i detaljene. Mr Pafrika foreslo at vi bare slår spikeren helt inn, og gir takplaten et strøk med maling. Da vil jeg si bunnen er nådd, så det er med andre ord ikke aktuelt. Men om fem år virker det kanskje som en god ide?





Dette er hagen. Været i regnbyen har satt en ettertrykkelig stopper for beiseprosjektet mitt. Dermed står alle møblene og krukkene på gresset i påvente av noen dagers sammenhengende oppholdsvær, og midt i denne estetiske elendigheten er rosene snart ferdigblomstret. Selv hunden skjems litt.





Vi tar turen inn igjen. Nøyaktighet er sikkert en dyd på linje med nøysomhet, ingen av delene særlig fremtredende i det Pafrikaske hjem. Her hadde nok litt sparkel og det siste strøket med maling gjort underverker, men det er som om jeg har en slags aversjon mot å ferdigstille ting.





Men det er ikke bare ferdigstillingen som lider, også det daglige ordensvedlikeholdet får seg ofte noen kraftige skudd for baugen. Dette er Pafrikas hjemmekontor, der det primært skal studeres. Men det er altså mye gøyere å sy og rote.





Jeg har spart det beste til sist... Etter et leit gnagerdødsfall i vinter, måtte vi rive halve taket i kjellerboden for å fiske ut den stinkende synderen. Vi har de beste intensjoner om å gjøre noen med dette før neste vinter igjen. På den andre siden er det jo mye lettere å hente ut døde gnagere når halve taket er revet på forhånd?

Vel, med dette lille utvalget av Pafrikas realiteter plasserer jeg meg selv ubeskjedent på rotetoppen. Samtidig frasier jeg meg ethvert håp om å bli opptatt i NIB.

Fin torsdag til alle dere som stirrer realiteten i hvitøget hver enda dag der ute!

7 kommentarer:

  1. Ha-ha-ha, jeg kjenner igjen dette. Herlig og se at ikke alle andre har det ryddig og perfekt i heimen:DDDDDD Tror jeg skal ta en runde i kåken og fjerne reisesenger, bilbarneseter, vippestoler,som ble brukt for flere uker siden, da et barnebarn var på besøk noen timer. Kanskje jeg kan få hivd ut en sittekrakk, som er overflødig, samt et salongbord. Står det ute i regnet noen dager, så må jo Gubben hive det:DDDDDD klemz Hjertedama/ Grethe

    SvarSlett
  2. Håjåj, jeg griner av latter:D NIB should be so lucky to get you altså, synes du burde bli æresmedlem jeg!Fantastiske og oppløftende realitetsblogging fra det Pafrikaske hjem:)
    Er vi i slekt mon tro? Jeg lider i hvert fall av den samme aversen mot ferdigstillelse av prosjekter som du gjør.Det teite er jo at jeg stadig vekk glemmer dette, og begynner friskt på nye og tidkrevende prosjekter.
    Den hunden ser rimelig bebreidende ut ja, den lurer vel på om det kan være nødvendig å forevige et sånt motiv.Ellers så tenker den simpelthen at den ikke ønsker å ta del i galskapen, og helst ikke ønsker å bli fotografert på åstedet.
    Var ikke verst idè det med kloning egentlig, for jeg kunne jo hatt bruk for en hjelpende hånd her i huset.Spørsmålet er om jeg og klonen ikke hadde gått hverandre på nervene, tror oddsene er ganske klare der.
    Ha en strålende torsdag!!

    SvarSlett
  3. Herlig innlegg !!! Jeg har en del slike tilfeller her i heimen også ;) Ledningsrot , manglende lister og div ;)Har plan om å skaffe meg " ledningsskjuler " på IKEA .

    Kult ;)

    SvarSlett
  4. Hmmm, du hadde nok måtta gitt den tittelen videre te meg, hvis eg sku drista meg te den type realitetsblogging... :o)

    Det einaste rommet som ser nogenlunde anstendig ut her for tida e visst Trym sitt.
    Eg sette altså veldig pris på ditt bidrag her. Ser ut så de fleste kjenne seg igjen, så det gir meg ei fattig trøst :o)

    Du får nå sagt det da! Humra meg gjennom nok et harligt innlegg fra det Pafrikaske hjem :o)

    SvarSlett
  5. Jeg vidste at jeg ikke var alene!!!! Længe leve os med ledninger der roder på gulvet , revner i lofter , halve søm der hænger og dingler, samt en have der ligner en skrotplads - Fri os fra polerede hjem og perfekte husmødre med handy men , det er glansbilleder som vi ikke kan bruge til noget!!! HURRA for det ufuldstændige.

    Tjuhej

    SvarSlett
  6. Realitetsblogging er kommet for å bli!
    Å lese noe man kjenner seg igjen i er alltid kjekt ;)
    Jeg pleier å styre unna større interiørbilder, litt stress å rydde rydde rydde først he he...
    Setter meg heller ned og klipper eller syr litt jeg, det er noe med at etter en dag er det like ille igjen uansett. Holde rotet på et jevnt nivå funker helt greit :)

    SvarSlett
  7. Du er rå med beskrivelsene dine. :) JEg må le høyt! :)

    mvh Med et lekent sinn

    SvarSlett

Pafrika og Belkini blir svært begeistret hvis besøkende legger igjen noen ord!