tirsdag 14. september 2010

En inn-i-skapet opplevelse

Pafrika har lest, kost seg og ledd høyt over kommentarene på siste innlegg!
Jeg har tydeligvis truffet en nerve i Blogglandias befolkning, ser jeg. Det varmer et pafrikahjerte med så mange fine tilbakemeldinger, ikke minst setter jeg stor pris på vissheten om at det ikke bare er meg og Mr Pafrika som, innimellom de gode, lange samtalene, selvsagt, benker oss foran hver vår elektroniske dings om kveldene. Noen kvelder, ihvertfall...
Jeg ler også av flere innlegg som påpeker menns glede over diverse sci-fi, og serier befolket av skapninger med bulkete panner. Si hei til Mr. Pafrika dere, for her har dere en tvillingsjel!
Hå nei, det er ikke bare monsterkrabber som trekker, må vite.

Inspirert av denne milde manne-harseleringen blir jeg fristet til å fortsette litt til, rett og slett. Men samtidig skal det i rettferdighetens navn skrytes litt også, for det gikk maaange kvelder her i vår der Mr Pafrika ikke fikk sett en eneste monsterkrabbe, stakkars. Det kunne han takke Pafrika og Ikea for. (Men gjorde han det, tror dere??)
Jeg hadde nemlig sett meg grundig lei på soverommets evige klesrot og ufunksjonelle skap. Nå er jo ikke sånt så viktig i den store sammenhengen osv, men sånn i hverdagen er det likevel ganske irriterende å våkne og sovne i et evigvarende kleshelvetesrot. Dermed tok jeg en sjefsavgjørelse på at skyvedørsgarderobe fra Ikea skulle innkjøpes, og løse alle klesoppbevaringsproblemer i overskuelig framtid.

Det har det faktisk gjort! På soverommet altså. Vi snakker snart et halvt år siden de traumatiske ukene der soverommet ble nedmontert ned til den minste flis, for så og møysommelig bli gjenoppbygd av Mr. Pafrika og en del mer eller mindre frivillige medhjelpere. Siden den gang har det, med relativt små unntak, hersket fullstendig klesorden på soverommet. Ikke en undikk på villspor, engang!

Veien til dette ordensmessige shangri-la var imidlertid ikke bestrødd med roseblader. Jeg minnes første kvelden, der jeg med rørende naivitet la alle klærne ut på et laken over sengen, og uttalte at når vi er ferdige i kveld, så løfter vi bare lakenet med klærne i vekk, og så henger jeg alt på plass i morgen.

Ikke akkurat.

Når Ikea skriver at du må sette sammen møblene selv, så tuller de ikke! Skapene våre var demontert ned til den minste glassplate, og håpet om at dørene skulle være relativt hele, forsvant som dugg for solen i det pakkene ble åpnet. Heldigvis har vi både barn og hund, så Pafrika kunne med den beste unnskyldning trekke seg tilbake til omsorgsplikter. Sjelden har vel hunden fått så mange og lange kveldsturer!

Uansett, etter mange og lange arbeidstimer for en ikke altfor begeistret Mr. Pafrika, stod omsider skapene ferdig i all sin herlighet. (Her vil jeg bare legge til at om noen akkurat nå skal til med å montere stammene til nevnte ikeagarderobe, og ikke har takhøyde særlig over 2.20, så skru opp stammene stående! Skuffelsen vil nemlig bli stor når en har skrudd dem sammen på gulvet, og skal reise dem opp. For det går ikke. Nettopp, taket er i veien.)

Dessverre var dette lenge før Belkinien slepte en noe motvillig (haha!) Pafrika med seg til Blogglandia, og jeg har derfor ingen før-bilder. Men etter-bilder har jeg, og de viser jeg med glede:




Som dere ser, her skinner solen inn vinduet og kaster skygger fra den store, gamle eiken i den store, gamle hagen min, der den store, hvite og velholdte gamle villaen min ligger, inn på det fine nye skapet mitt.
Nesten iallefall, og det får duge.

Men innsiden er om mulig enda bedre, og gir en mulighet for ordning och reda som jeg sjelden har vært i nærheten av, og som dessverre ikke representerer resten av huset.
Pafrika Og Belkini presents: Pafrikas del av skapet:




De som synes det er for drøyt å publisere innsiden av klesskapet sitt, har nok aldri opplevd gleden av å gå fra det totale klesanarki til et strengt og velfungerende ordensregime! Dere får isåfall klikke dere videre umiddelbart, for verre skal det bli. Her kommer nemlig Mr Pafrikas del av skapet:




Ja, hva har vi her da? En ullpampers og en solkrem, en turkopp og et knekkebrød. Diverse mobilladere, og badesko, tror jeg. Mr. Pafrika ser ut til å være beredt for alle eventualiteter, med andre ord.

Håhå, jeg har mer på lager kan dere tro, men jeg vil nå bare for sikkerhets skyld presentere dagens innlegg for Mr. Pafrika før jeg eventuelt fortsetter. Jeg har nemlig flere prosjekter på gang, der planen er at Pafrika delegerer, mens Mr. Pafrika utfører. Raskt og effektivt, og uten sure miner. Derfor stopper jeg nå, hehe.

Fin dag til alle som stikker innom!

18 kommentarer:

  1. Hi hi ;) Oh my gud Pafrika :) du er god :)Ser for meg hele prosessen , det er et sant helvete når sånne flatpakker kommer i hus !Tar jo en evighet , og det passer som regel aldri , og lure løsninger må frem ;) Nå er jeg VELDIG spent på fortsettelsen må jeg si ;)( Du hadde det jo rett så i orden ;)

    Ha en festlig Tirsdagskveld ;)

    SvarSlett
  2. He, he, ja, du kan få sagt det det:-) Når enden er god - er allting godt!
    Og nok skapplass er viktig! For liten skapplass er nesten skilsmissegrunn. Utrolig irriterende med klær og ting som ligger og slenger, og som man ikke aner hvor man skal gjøre av. Her i huset har vi også godt til innkjøp av Ikea garderobeskap til soverommene (mistenkelig lik deres), og det løste ihvertfall klesoppbevaringsproblemet. Det største problemet her er nå alle stoffene til mor. Jeg prøver faktisk å rote mest mulig i håp om at min kjære begynner på syrommet snart. Det er vel det som kalles kvinnelist:-)

    Klem

    SvarSlett
  3. Åja, du får sagt det du..
    Jeg har også kleskap fra Ikea, men desverre ingen orden i det..
    Hver morgen tømmer jeg alt innholdet utover sengen, banner og blir sååå forbanna at jeg nesten må ta en tredagers, for jeg finner ikke en dritt.. Tar på noe annet en først tenkt, og forlater rommet med hele innholdet som et fjell på sengen, som hver kveld må stappes inn i skapet igjen og igjen og igjen..
    Kan det være at mitt skap ikke har skyvedører?
    Jeg MÅ på Ikea og kjøpe skyvedører forstår jeg..

    Klemmis fra Linda..

    SvarSlett
  4. Gliiiser stort her jeg sitter. Du er bare herlig! =D
    Ikea er geniale med sine løsninger, men de burde faktisk hatt med en lapp med en advarsel om å sette opp store ting stående. Har gått i samme fellen selv da jeg skulle være flink jente og montere bokskap helt av meg selv. Jammen meg ble det orden!
    -Og for ordens skyld: Jeg er nok litt "mann" i forhold til å like sci-fi selv. Takker stort sett ja til alt som har med bulket panne å gjøre. ;)

    Nå må jeg hoppe nedover hos deg. Sees i forrige innlegg regner jeg med. *å hopp!*

    SvarSlett
  5. Du asså, du skriver jo som en gud...dette må det bare bli bok av. Du er så artig. Her hos oss i Wilhelminehuset har det også opp igjennom tiden vært en rekke IKEA historier, som rett og slett ikke egner seg å gjengi med ord. Lurer på om IKEA tenker på dette når de lager produktene sine. Jeg holder på med familieterapiutdanning og lurer på om det egentlig burde vært noe å forke på i min masteroppgave...hi,hi...gleder meg til neste innlegg hos deg. Kikk gjerne inn til meg på Wilhelmines for afternoon tea
    i dag;-))

    SvarSlett
  6. Hæ hæ, sånn er det i et ekte manne-skap!Det var liksom knekkebrødet som var prikken over i-en synes jeg:)Jeg lurer på hvordan skap og skuffer hadde sett ut her i huset hvis jeg aldri ryddet etter Admiralen...Han har et kontor i kjelleren som han bruker når han har hjemmekontor, og dit tør jeg ikke en gang å gå inn.Jeg er redd for at det rommet til slutt må rives eller sprøytes eller noe, for hvem vet hvor mange gjengrodde kaffekopper han har der nede?Kanskje jeg skal slippe biolog-venninnen min inn dit, hun kanskje oppdager noen nye arter?
    Jassådu, du er en Gilmore Girl?Jeg og Admiralen så hele den serien, for det er en sånn serie som Admiralen tør å se på.Ingen mord eller monstre under sengen, bare en skummel bestemor.Til gjengjeld er hun ganske skummel også!
    Ha en flott kveld dere!

    SvarSlett
  7. Jeg ler så jeg dauer;-) Tusen takk!

    SvarSlett
  8. Hehe, inni-skapet blogging er okei :)

    SvarSlett
  9. Innlegget gikk rett hjem hos meg, som har gått med lignende planer om vårt soverom, men som fremdeles lever i kleskaoset du før måtte lide under. Ikea er visst tingen der ja! Mange smarte løsninger. Stas at du har slengt deg på som følger!

    SvarSlett
  10. Hei hei!

    Takk for koselig hilsen inne på bloggen min!
    Nå har jeg ledd godt av de siste innleggene under her. Det aner meg nemlig at vi har samme type klesskap. Vi har høyt nok til å reise det opp etter sammenskruing, men...ikke smart å gjøre alene. Det fant mannen ut. Etter mange timers skruing +++, tok det ca 2 sek før bakplata knakk! Huff, jaja...Ikea er jo greie sånn da, med reklamasjon osv ;) Skapet lever i beste velgående!

    Ha en superduper dag!
    Hilsen Nina

    SvarSlett
  11. Hei! Har vore innom bloggen din ein del gonger nå, og likar det eg les. Legg meg til som fylgjar. ;)

    SvarSlett
  12. He he, du skriver så sabla godt! Å, heldige sjeler som har dører på garderoben. Vår variant er hver vår ikea-expedit hylle som klesskap. Hyllene er ganske dype, så Tevangamannen dytter sine klær innover så langt han kan. Dette betyr at han ikke aner hva han har bak ytterste lag, så hvis han mumler om at han skulle hatt noe nytt, ja da kan jeg bare gå og snu alt så det innerste kommer ytterst. Voila!!

    Ellers har jeg ledd høyt og lenge av telleren din. Hadde vært fantastisk artig å vite hva den teller :-) I dag kunne det ha vært antall latterutbrudd hos Tevanga.

    SvarSlett
  13. Nå fikk jeg meg sannelig en god latter, og dermed en stor livsforlengelse. En god latter forlenger jo livet.

    Hvis du er interessert i prosjekt bokmerke, må du ta en tur innom bloggen min. Der ligger det også en liten hilsen.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  14. Hopper glatt over å kommentere om IKEA - da jeg har tvangstanker om det fortsatt fra perioden vi skulle inn i huset vårt - i desember - med to små unger og diverse Ikeaturer med henger. Ungene hylte NEIIIII når vi passerte i flere år etterpå. Skrekk og gru.

    Men - tenkte å si at du kan gjerne få låne skog av meg ;). Du kan si - her jeg bor - har vi så mye skog pr. pers at ikke alt blir brukt en gang. Jeg er veldig fersk kantarellplukker. Rusler litt rundt for å finne "mine" steder. Uten å se en levende sjel. Bare en totalt crazy hund som er innmari hoppete og gjennombløt av skogsvannbad. Blir observert bjørn og ulv i hytt og pine - men har regnet ut at sjansen for å bli spist tross alt er liten.

    Tjolahopp ;).

    SvarSlett
  15. Hahaha, du e barra god snuppa!!!

    E litt for trøtt nå te å kommentera alt, men rekne med du har forstått by now at eg komme sterkt tebake :o)

    Takk for tips om å lage tegn forresten! Ska ta meg ein tur inn te henna. Her e det travle, men gode dager for tida, så istedenfor å forsømma familien som du gjørr (*kremt*), så forsømme eg bloggeverdenen for tida. (Forsømme visst familien litt pga blogginga generelt da, så eg ska visst ikkje prøva å lata som om eg e bedre enn deg... Direkte ufint var det egentlig!!)

    Eg snakkte forresten med Andregasellen på telefon i går kveld, stas! Eg har tenkt å "innvia" deg i oppdagelsen min og, men det får bli på mail i mårå, for nå e det natt ja!!

    So much for kort kommentar...

    SvarSlett
  16. Hadde tenkt å sei mærr og eg forresten.
    E såååå kjekt å sjå at Awarden har ført te at så mange nye har funne veien te deg!!

    Før me ordet av det e det hundrevis av velfortjente "stalkers" her sjå deg tenke eg :o)

    SvarSlett
  17. Hoi,

    Føler meg litt ensom i dette landskapet – ser ikke ut til at det er mange med beboere med min fysikk(og det til tross for at minstejenta i familien mener at pappa har to spupper) som har statsborgerskapet i orden her Blogglandia. Burde kanskje få meldt landet inn i Schengen slik at flere kommer kan komme inn uten visum og pass.

    Vel vel – ekstra ensomt i kveld da Andregasellen har funnet det for godt å stikke over gamlebyen (Fredrikstad) uten å dra seg Admiralen. Det er bare en ting som er tristere enn ensomme kvelder på hotell og det er ensomme (uten Andregasellen) kvelder hjemme, men man har jo både pc og vin så når jobbingen er gjort så kan jeg jo drikke vin og lese knallgode blogger mens jeg venter på at Andregasellen skal komme hjem;)

    Forresten – Shangri-la husker jeg fra filmen A few good men (ikke like mye sukkerspinn som You got mail, Nothing hill etc men fortsatt en favoritt og full av morsomme one-liners (det er nok dog en yrkesskade at man liker den filmen)) siden jeg ikke skjønte ref i filmen sjekket jeg den og ihht Wikipedia så;

    Shangri-La is a fictional place described in the 1933 novel Lost Horizon by British author James Hilton. In the book, "Shangri-La" is a mystical, harmonious valley, gently guided from a lamasery, enclosed in the western end of the Kunlun Mountains. Shangri-La has become synonymous with any earthly paradise but particularly a mythical Himalayan utopia — a permanently happy land, isolated from the outside world.

    Så det er mao ingen tvil om at det nye skapet er av en annen verden.

    Nok om Shangi-La og lite cool filmsmak – ville egentlig kun si at det er usedvanlig morsomt å lese bloggen deres. Keep up the good work, skål ;)

    Admiralen

    SvarSlett
  18. det er såååå godt å trekke seg tilbake til andre, og selvsagt presserende plikter når flatpakker skal settes sammen. Aldri ligger det vel så mange usagte, og for den saks skyld sagte,ord i lufta. Jeg får gåsehud ved tanken, men så er alt så bra når det blir ferdig. Ler så jeg griner og rister her jeg sitter og leser i bloggen din. Innlegget under er da også så ustyrtelig morsomt. Du må da skrive bok om hverdagsbetraktningene dine!!!Garantert suksess.
    Finfin torsdag ønskes deg fra Trine.

    SvarSlett

Pafrika og Belkini blir svært begeistret hvis besøkende legger igjen noen ord!